Fetsund Lenser

I 1861 ble sorteringsanlegget på Fetsund tatt i bruk. Tidligere hadde tømmersorteringen foregått ved Bingen lenser, noen få kilometer opp i elva i Sørum kommune. Da Kongsvingerbanen ble anlagt, ble det bygget en bro over Glomma ved Fetsund. Brokarene var så smale at det var umulig for slepebåtene å komme igjennom med tømmerslep. Derfor ble sorteringsanlegget flyttet nedenfor brua til Fetsund.

Bingen lenser ble etter hvert omgjort til attholdslense (tømmerlager) hvor det kunne ligge millioner av tømmerstokker. Herfra slapp lensearbeiderne tømmeret i porsjoner ned til Fetsund lenser, hvor stokkene ble fordelt til anlegg på begge sider av Glomma. De fleste stokkene ble buntet i store maskiner med rundt 500 stokker per bunt. Slepebåter fraktet deretter tømmeret gjennom Nord-Europas største innlandsdelta og ut i Øyeren.

I sørenden av Øyeren ble tømmerbuntene løst opp og fløtet videre til sorteringsanlegget Glennetangen lenser i Østfold, hvor tømmeret ble finsortert og buntet på nytt. En stor del ble sendt til papir- og cellulosebedriften Borregaard i Sarpsborg. Slepene over Øyeren var de største buntslepene i Norge, med opptil 200 000 stokker.

Frem til de siste årene før nedleggelsen i 1985 fungerte Fetsund lenser også som sorteringsanlegg for tømmer. De stokkene som skulle til lokale sagbruk eller papir/cellulosebedrifter i Fet, Lillestrøm, Strømmen og Rælingen, ble sortert ut før de store buntemaskinene. Dette tømmeret ble buntet for hånd med vinsj og slept med mindre slepebåter til bestemmelsesstedet.

Arbeidet ved Fetsund lenser var sesongbetont og pågikk som regel fra mai til oktober. På det meste sysselsatte anlegget over 300 arbeidere i sesongen, mens noen hadde helårsarbeid med vedlikehold og reparasjoner. Arbeiderne var organisert i Fetsund Lensearbeiderforening, tilknyttet Norsk Papirindustriarbeiderforbund og senere Norsk Skog- og Landarbeiderforbund. De fleste ble rekruttert lokalt, men det kom også sesongarbeidere fra andre områder i regionen.

Fetsund lenser hadde også egen smie, snekkerverksted, båtbyggeri og mekanisk verksted. Ved de to sistnevnte stedene ble det produsert over 400 kravellbygde robåter og 40 mindre stålbåter. Fra rundt 1950 og frem til nedleggelsen fungerte anlegget også som hovedlager for reservedeler til hele Glomma-fløtingen.

Fra 1960-tallet ble stadig mer tømmer transportert med lastebil, og mange sagbruk og treforedlingsbedrifter ble nedlagt. Dette førte blant annet til at tverrelvfløtingen ble avviklet frem mot 1970, og arbeidsstokken ved Fetsund lenser ble kraftig redusert. I 1965 hadde fløtingsanlegget 118 ansatte. Da anlegget på østsiden av elva ble nedlagt samme år, og vestsiden ble mekanisert i 1969, ble antallet redusert til 30. I 1985 ble fløtingen i Glomma-fløtingen nedlagt, og Fetsund lenser stengte etter 124 års drift.