Faktaboks

Offisielt navn
Falkland Islands
Norsk navn
Falklandsøyene
Også kjent som

Islas Malvinas

Etymologi

Etter Anthony Cary (1656–1694), femte viscount of Falkland i Skottland

Hovedstad
Stanley
Statsform
Britisk oversjøisk territorium
Statsoverhode
King Charles 3.
Landareal
12 170 km²
Innbyggertall
ca. 3800 (FN-estimat (FAO), 2022)
Offisielt/offisielle språk
Engelsk
Nasjonaldag
14. juni (Liberation Day)
Valuta
Falkland Islands pound
Nasjonalsang
God Save The King
Flagg
Riksvåpen
Falklandsøyene, plassering
Falklandsøyene (mørkegrønt) ligger i Sør-Amerika (lysegrønt).
Falklandsøyene, plassering
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Plassering av Falklandsøyene med naboland rundt, kart
Falklandsøyene og naboland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Falklandsøyene (Falkland Islands), spansk Islas Malvinas, er en britisk øygruppe i Sør-Atlanterhavet. Den ligger om lag 480 kilometer øst for det søramerikanske fastland og 1100 kilometer nord for Antarktis. Øygruppen består av de to store øyene East Falkland (6605 kvadratkilometer (km²) og West Falkland (4532 km²) og 776 mindre øyer, til sammen 12 173 km². Territorialfarvannet når ut til 370 kilometer fra kysten. Hovedstaden Stanley på East Falkland er eneste større tettsted.

Øyene har navn etter Anthony Cary (1656–1694), femte viscount of Falkland, som finansierte en ekspedisjon til øygruppen i 1690. Navnet ble opprinnelig brukt på Falklandssundet, men ble i desember 1708 tatt i bruk for hele øygruppen av en britisk ekspedisjon under ledelse av Woodes Rogers (1679–1732). Det spanske navnet ‘Islas Malvinas’ er avledet av fransk: ‘Îles Malouines’ fra perioden 1698−1712 da flere franske skip, hovedsakelig fra området ved Saint-Malo i Bretagne, besøkte øygruppen i forbindelse med handels- og næringsekspedisjoner.

Natur

Kart
/Store norske leksikon ※.

Geologisk er Falklandsøyene en gammel del av jordskorpen som har gjennomgått flere foldinger. De to hovedøyene er skilt av Falklandssundet og utgjør mesteparten av arealet. Den 1288 kilometer lange kystlinjen er sterkt innskåret med mange mindre øyer og holmer omkring de to hovedøyene. Det er mange bukter og trange sund. Landskapet er kupert med mindre fjellkjeder på begge de store øyene. Det finnes myrlendte sletter hovedsakelig på sørlige del av East Falkland. Høyeste punkt er Mount Usborne på East Falkland, 705 meter over havet.

På grunn av det karrige jordsmonnet er vegetasjonen stort sett monoton og nøysom. Det fins 278 plantearter, og av disse er 13 endemiske (stedegne). Øyene mangler fullstendig trevegetasjon og store deler av øyene er gressdekte. Ved kysten dominerer den søramerikanske tuedannende gressarten tussokgress. Tørre områder lenger vekk fra kysten har dvergbuskvegetasjon og lyngvegetasjon, særlig utpreget på oppstikkende, steinete rygger i landskapet. Bare mindre arealer har lavvokst (inntil 2 meter høy) buskvegetasjon. På fuktige steder finnes plantesamfunn med hovedsakelig arter av sivfamilien og starrfamilien.

Klima

Gamle hvalbein på Bleaker Island
.

Klimaet er fuktig maritimt, med milde vintrer og kjølige somrer. I Stanley varierer middeltemperaturen fra 2 °C i juni til 11 °C i januar. Luftfuktigheten er høy hele året, og det blåser nesten konstant med til dels sterke vinder. Gjennomsnittlig årsnedbør er 610 millimeter i Stanley. Det regner mer enn halvparten av årets dager.

Dyreliv

både sauer og pingviner går på gress
Sauer er en innført dyreart på øyene, de legger beslag på store beiteområder. Fem pingvinarter hekker på øyene. Pingvinene på bildet er bøylepingviner.
Dyreliv på Falklandsøyene

De fleste av Falklandsøyenes omkring 20 pattedyrarter lever i havet. Av opprinnelige pattedyr finnes sørlig sjøelefant, søramerikansk pelssel, sjøleopard og flere hvalarter. Den hundelignende falklandsulven ble utryddet i 1870-årene. Innførte pattedyr er blant annet sau, hund, katt, rein og brunrotte. Nesten hele arealet er beiteområde for sau, det er mer enn 500 000 sauer på Falklandsøyene.

Fuglelivet er etter forholdene rikt og det er registrert omtrent 200 fuglearter. Disse omfatter fem hekkende pingvinarter, blant annet kongepingvin og bøylepingvin. Blant de mange sjøfuglene kan nevnes svartbrynalbatross, sørkjempepetrell og flere skarver. Mange særpregede andefugler lever på øyene, blant annet brunhodegås og sebragås. Brungumpkarakara og rødstrupekarakara er åtselfugler som lever av syke og døde dyr, blant annet i sjøfuglkoloniene. Falklandssmett og falklandsskovleand er 2 av 16 stedegne (endemiske) fuglearter.

Insektfaunaen er relativt fattig.

Det er rike fiskeressurser, deriblant store mengder krill.

Befolkning

Stanley
Hovedstaden Stanley
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Engelske John Strong (1654–1693), kaptein på marineskipet HMS Welfare, er den første som man med sikkerhet vet at landet på Falklandsøyene, i 1690. Øygruppen var da uten befolkning. I 1764 etablerte franske Louis Antoine de Bougainville (1729−1811) bosettingen Port Louis på East Falkland og erklærte øygruppen for fransk. Uten kjennskap til denne bosettingen etablerte i 1765−1766 to engelske ekspedisjoner bosettingen Port Egmont på West Falkland og erklærte øygruppen for britisk. Bougainville overførte Port Louis til Spania i 1767. Den fikk navnet Puerto de la Soledad (Ensomhetens havn) og ble hovedsakelig en spansk garnison. I 1770 fordrev en spansk marineekspedisjon med 1600 soldater de britiske bosetterne og garnisonen fra Port Egmont. Etter forhandlinger mellom Storbritannia og Spania ble garnisonen gjenopprettet i 1771. Av økonomiske grunner ble den allikevel trukket tilbake i 1774. Den spanske garnison på East Falkland ble lagt ned i 1811. Amerikanske, britiske og til dels franske sel- og hvalfangere besøkte øygruppen jevnlig i årene fremover.

Størstedelen av befolkningen i dag er etterkommere av britiske emigranter som begynte å slå seg ned på øyene i første halvdel av 1800-tallet. Omkring 45 prosent av dagens befolkning er født på Falklandsøyene, mens 30 prosent er født i Storbritannia. Om lag 66 prosent av befolkningen bor i hovedstaden Stanley.

Engelsk er offisielt språk. 89 prosent av befolkningen snakker engelsk og 7,7 prosent snakker spansk. Kristendom er den dominerende religionen.

Styreform og forvaltning

Falklandsøyene er et britisk oversjøisk territorium etter å ha vært en britisk kronkoloni. Statsoverhodet er den britiske monarken som er representert av en guvernør, og Alison Blake ble utnevnt til guvernør i 2022. Det er en viss grad av indre selvstyre.

Falklandsøyene fikk ny grunnlov i 2009. Det er en lovgivende forsamling med åtte valgte medlemmer samt to ex officio-medlemmer. Regjeringen ledes av guvernøren.

Forsvaret av Falklandsøyene besørges av Storbritannia.

Næringsliv

Fiskeri og fiskeindustri er den viktigste inntektskilden, og salg av fiskelisenser gir også store inntekter. Jordbruk sysselsetter omkring ti prosent av befolkningen. Det dyrkes bare små mengder havre og poteter, og de fleste matvarene må importeres. Sauehold er viktigst, og mesteparten av ulleksporten går til Storbritannia. Turismen har økt kraftig de siste tiårene. Det antas at havbunnsområdet omkring Falklandsøyene inneholder store mengder olje. Britiske militærutgifter bidrar vesentlig til øygruppens økonomi.

Historie

John Davies
Falklandsøyene ble observert av den britiske sjøfareren John Davis i 1592.

Falklandsøyene ble muligens observert av den britiske sjøfareren John Davis (1550−1605) i 1592, men utvilsomt sett av den nederlandske sjøfareren Sebald de Weert rundt 1600. Første registrerte landgang var i 1690 ved den britiske sjøfareren John Strong. De første koloniseringsforsøk ble gjort i 1760-årene av briter (på West Falkland) og franskmenn (på East Falkland), men i 1767 ble Port Louis-kolonien overført til Spania. Den ble lagt ned i 1811. Etter at Argentina brøt kolonibåndene med Spania tidlig på 1800-tallet, gjorde myndighetene i Provincia de Buenos Aires krav på øyene i 1829 og innsatte den fransk-tyske handelsmann Luis Vernet som guvernør av et nytt bosettingsforsøk i Puerto de la Soledad (Port Louis).

Vernet hadde året før søkt både britiske og argentinske myndigheter om tillatelse til å opprette en ny bosetting i Port Louis. Den britiske regjeringen leverte en formell protest. I 1831 arresterte Vernet tre amerikanske selfangerskip, noe som resulterte i at et amerikansk krigsskip ankom stedet, fordrev bosetterne og erklærte guvernørstillingen som opphevet. En ny guvernør som ble sendt fra Buenos Aires i 1832, ble myrdet av resten av Vernets garnison, som da ble forvist tilbake til Buenos Aires av en britisk marineekspedisjon. I desember 1832 og januar 1833 overtok denne ekspedisjonen restene av Port Egmont og Port Louis og reetablerte britisk styre. Hovedstaden Port Stanley (nå Stanley) ble opprettet i 1845. I ettertid har det vært en diplomatisk strid mellom Storbritannia og Argentina som har vært tilspisset flere ganger.

Falklandskrigen

Falklandskrigen

Fra Falklandskrigen i 1982. De argentinske okkupasjonstroppene, som besatte øyene i begynnelsen av april, måtte overgi seg til britene 15. juni. Da var 10 000 soldater omringet i Stanley.

Av /KF-arkiv ※.

Under første verdenskrig seiret en britisk flåtestyrke over en tysk krysserskvadron i slaget ved Falklandsøyene (1914). Suverenitetsspørsmålet blusset opp igjen i andre halvdel av 1900-tallet, og Falklandskrigen brøt ut da argentinske styrker invaderte Falklandsøyene og Sør-Georgia 2. april 1982. Britene sendte en ekspedisjonsstyrke for å gjenerobre områdene. Etter en landoffensiv og omringning av Stanley overga de argentinske troppene seg 14. juni 1982.

Argentina har senere ikke anerkjent de britiske suverenitetskravene, og den diplomatiske striden om øyene har vært ganske tilspisset flere ganger, særlig under Falklandskrigen i 1982. Etter Falklandskrigen økte britene nærværet på øygruppen. Krigen førte til fornyet britisk interesse for øyene, og det ble bygd en ny militærbase og flyplass. Et eget utviklingsselskap, Falkland Islands Development Corporation, ble også etablert. En en felleserklæring av 19. oktober 1989 for reetablering av konsulære forbindelser mellom Storbritannia og Argentina fastslo at fiendtligheter mellom de to statene hadde opphørt og at fremtidige tvister skulle løses utelukkende med fredelige midler.

Falklandsøyene i dag

Selv om Storbritannia og Argentina gjenopprettet diplomatiske forbindelser i 1992, har det ikke vært ført forhandlinger om suverenitetsspørsmålet. Britene har samtidig fortsatt å provosere Argentina, ikke minst med å opprette en økonomisk sone rundt øyene. Argentina har på sin side erklært Falklandsøyene som en del av provinsen Tierra del Fuego. Etter en lovendring i 1983 ble øyboerne fullverdige britiske statsborgere. Etter argentinsk lov har de også argentinsk statsborgerskap.

Falklandsøyene ble et britisk oversjøisk territorium i 2002, og nåværende grunnlov er fra 2009. Ved en folkeavstemning i 2013 stemte 1517 av 1672 velgere for å beholde Falklandsøyenes status som britisk oversjøisk territorium.

I september 2024 kunngjorde Storbritannia og Argentina en ny samarbeidsavtale om en rekke saker knyttet til Falklandsøyene og den omkringliggende Sør-Atlanteren. Den reflekterer viktigheten av samarbeid om nøkkelspørsmål som berører Falklandsøyene og Argentina og den bredere regionen, ikke minst fiskeribevaring. Avtalen kom uten endringer i de individuelle posisjonene med hensyn til suvereniteten i henhold til den felles erklæringen av 19. oktober 1989 mellom Storbritannia og Argentina.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Headland, Robert K. (1993): Chronological List of Antarctic Expeditions and Related Historical Events, Cambridge University Press
  • Summers, Debbie (2005): A Visitor’s Guide to The Falkland Islands, andre utgave, Falklands Conservation

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg