Johan Ludvig Runeberg
Fänrik Ståls sägner er en diktsyklus av Johan Ludvig Runeberg. Den er skrevet på svensk og utkom i to deler, i 1848 og 1860. Til sammen inneholder de to delene 35 dikt, og alle er fortellinger fra krigen mellom Sverige/Finland og Russland i 1808 og 1809.
Fänrik Ståls sägner regnes som et finsk nasjonalepos, og flere av diktene er folkeeie. Boka er en av finsk litteraturs bestselgere, og den finske oversettelsen Vänrikki Stoolin tarinat har solgt over 1 millioner eksemplarer.
Fänrik Ståls sägner har mer enn noe annet verk, muligens bortsett fra Kalevala, bidratt til å vekke finnenes fedrelandskjærlighet.
Diktsamlingens første dikt er en hyllest til Finlands land og folk som raskt ble Finlands nasjonalsang: Vårt land, vårt land.
Diktene fortelles til en ung dikterstudent av den gamle veteranen fänrik Stål. Den rammefortellingen som etableres av møtet mellom fenriken og studenten, presenteres i samlingens andre dikt. Her finnes også fenrikens biografi.
Som for mange andre «historiske» dikt gjelder også for Fänrik Ståls sägner at den faktiske historiske virkeligheten ikke har vært avgjørende. Mange av diktene har historiske personligheter side om side med oppdiktede, og flere av episodene som skildres, har vesentlige trekk som ikke er basert på historiske fakta. Dette gjelder for eksempel diktene om Sandels ved Virta bro, Döbeln ved Juutas og Adlercreutz ved Siikajoki.
Runeberg valgte å utelate alt som har sammenheng med menneskelig svakhet og begrensning, og la isteden vekt på heroiske momenter som kunne gi leserne idealer og manende eksempler.
Runeberg har med kjærlighet skildret enkle mennesker som iblant kan være både komiske og ringeaktede, men som i avgjørende øyeblikk hever seg til sann heroisme.
Idealet om kollektiv heroisme og nasjonalisme introduseres i diktsamlingens tredje dikt, «Molnets broder»: Mer än leva, fann jag, var att älska, Mer än älska är att dö som denne.
Eksempler på folkelige helter er Sven Dufva, Trosskusken, Lotta Svärd og No: 15 Stolt. Verseform og stil er preget av enkelhet og folkelighet med til dels kjente ballade- og viserytmer.
Diktsyklusen ble oversatt til norsk av André Bjerke og utgitt på Stenersens forlag i 1944.
Diktene ble filmatisert først i 1910 og deretter i en mer kjent filmatisering i to deler i 1926. Senere filmer i 1953, 1958 og senest for tv i 1981.
.jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.