Espen Bredesen

Bredesen er oppvokst på Oppsal i Oslo. Faren Odd hadde vært aktiv skihopper, blant annet var han blant prøvehopperne under OL i Oslo i 1952. Espen Bredesen drev med mange idretter som barn, blant annet fotball, ishockey, badminton, tennis og langrenn. Han var med i hoppkonkurranser som ung, men var ikke blant de beste i sin klasse. Først som 16-åring begynte resultatene å komme, med seier i et renn i norgescupen. I 1987, 19 år gammel, ble han nummer 14 i norgesmesterskapet i stor bakke. Året etter ble det 17. plass.

I desember 1989 fikk Bredesen sin debut i verdenscupen i Sapporo, men det var som 23-åring i 1991 han for alvor ble landskjent. I sesongen 1991 sto han fortsatt utenfor Skiforbundets elitegruppe, men like fullt gikk han til topps i begge de individuelle norgesmesterskapene samtidig som han ble norsk lagmester. Dette ga forhåpninger foran OL i Albertville året etter, men konkurransene der bød på utrolige skuffelser.

I de første årene i Bredesens internasjonale karriere kom V-stilen for fullt i hoppeliten. Det norske landslaget var skeptiske til nyvinningen, og Bredesen la om til V-stil så sent som den siste måneden før OL. Det var for sent til å få den nødvendige stabiliteten i hoppingen, og Bredesen endte sist av alle i normalbakken og tredje sist i den store bakken.

Men det var i denne perioden at Bredesen viste sin psykiske styrke og at det var mulig å snu nederlag til seier. Årene 1993 og 1994 ble Bredesens beste i karrieren og han var verdens ledende hopper i denne perioden. I mars 1993 vant han sine første seire i verdenscupen med triumfer på Lillehammer og i Holmenkollen.

Hans førstehopp i den store bakken under verdensmesterskapet i Falun 1993 hører til de største prestasjonene i norsk hoppsport. Bredesen landet på 125,5 meter og fikk 20 i stil av én av dommerne. Dermed tok han en ledelse som ingen kunne ta igjen og ble verdensmester. Konkurransene i Falun endte også med at Bredesen og hans tre lagkamerater vant VM-gullet i laghopp. I 1993–1994 vant Bredesen den tysk-østerrikske hoppuken og verdenscupen sammenlagt. I alt vant han åtte verdenscuprenn i løpet av sin karriere.

Under OL på Lillehammer i 1994 tok han først sølv i den store bakken, bak rivalen Jens Weissflog. Bredesen ledet med ti poeng etter første omgang, men Weissflog hoppet elleve meter lenger enn nordmannen i andre omgang og vant med åtte poeng. Fem dager senere vant Bredesen gullmedalje i normalbakken. Også i denne konkurransen ledet han etter første omgang, blant annet takket være svært gode stilpoeng. I andre omgang leverte Bredesen konkurransens lengste hopp og seiersmarginen ble til slutt hele 14 poeng foran Lasse Ottesen på sølvplass. Bredesens gull var Norges første OL-gull i hopp siden 1964.

Under verdensmesterskapet i skiflyging i Planica samme år gjorde Espen Bredesen seg igjen bemerket. I en treningsomgang hoppet han 209 meter – det lengste skihopp i verden. I selve mesterskapskonkurransen ble det sølv på Espen, bare slått av Jaroslav Sakala. Strengt tatt var også Roberto Cecon foran Espen, men nordmannen fikk sølvet på grunn av en omstridt regel som gjorde det umulig å få ekstra poeng for hopp over 191 meter. «Tull,» sa Espen Bredesen og ga sin sølvmedalje til italieneren. Han slo sin egen verdensrekord i 1997 da han hoppet 210 meter i Planica, før Lasse Ottesen hoppet 212 meter senere samme dag.

Sommeren 1994 pådro Bredesen seg en nakkeskade under turntrening og klarte ikke å komme helt tilbake til formen fra årene før, selv om han vant sin åttende og siste verdenscupseier i Falun i 1995. I 1998 var han norsk flaggbærer under åpningsseremonien i OL i Nagano. I lekene deltok Bredesen kun i normalbakken, der han ble nummer 36.

Bredesen la opp etter en 19. plass i NM i 2000 og ble samme år engasjert av NRK som ekspertkommentator for hopp. Denne rollen hadde han fram til 2014.

Espen Bredesen vant ni individuelle senior-NM: fire i stor bakke (1991, 1993, 1994 og 1996) og fem i normalbakke (1991, 1992, 1993, 1997 og 1998). Han vant to kongepokaler og tre gull i NM for kretslag. Han ble tildelt Morgenbladets gullmedalje i 1993 og Holmenkollmedaljen i 1994.

• skihopping
• norske gullmedaljevinnere i OL

• Jorsett, Per: Norsk biografisk leksikon 2
• Gotaas, Thor (2017): Før og etter Wirkola, isbn 978-82-05-50546-9