Ernst Bloch

Under første verdenskrig flyktet Bloch til Sveits for å fremme sosialistiske og revolusjonære idéer i avisen Die Freie Zeitung, som især hadde en anti-imperialistisk tone rettet mot Tysklands politikk og kolonimakt.

Da han vendte tilbake til Tyskland etter krigen, utga han sitt første verk Geist der Utopie (Utopiens ånd, 1918). Allerede med dette verket ble han anerkjent som en viktig representant for utopisk tenkning, altså for en teori om håpefulle forestillinger om fremtiden som kan ha politisk formende kraft i nået. Kort etter utga han sin doktorgrad om den tyske presten Thomas Müntzers revolusjonære teologi i tilknytning til den tyske Bondekrigen (1524–1525).

Bloch var inspirert av G. W. F. Hegel og Karl Marx' dialektiske historiefilosofi, men avvek fra dem på avgjørende vis ved å hevde at menneskehetens historie og mulige fremtid måtte tenkes ut fra utopiske horisonter og derfor alltid var åpne for uforutsigbare vendinger. Innenfor det marxistiske landskapet var Bloch en heterodoks tenker i åpen motstand mot Sovjetunionens offisielle doktrine, fordi han forfektet utopisk åpenhet basert på humanistiske verdier i stedet for klassekamp styrt av det kommunistiske parti (se proletariatets diktatur).

Bloch engasjerte seg mot nazismen, blant annet med den antinazistiske boken Erbschaft dieser Zeit (Vår tids arv, 1935), og måtte i 1938 flykte fra Tyskland. Han bosatte seg i New York der han startet forlaget Aurora sammen med Thomas Mann og Bertolt Brecht. Han begynte her å skrive sitt trebinds hovedverk, Das Prinzip Hoffnung (Håpets prinsipp), som han utga mellom 1954 og 1959 etter å ha vendt tilbake til Tyskland etter krigen til en stilling som professor ved Universitetet i Leipzig.

I Das Prinzip Hoffnung videreutvikler Bloch sin utopiske tenkning med en bred utredning av utopiens former gjennom historien, og med en appell til håpet som uuttømmelig kilde for historisk fremgang og kritisk solidaritet.

I 1959 ble han stemplet som revisjonist av ledelsen ved Universitetet i Leipzig og presset ut av professorstillingen.

I sin samtid hadde Blochs idéer innflytelse på tyske intellektuelle som Bertolt Brecht, Karl Korsch, Walter Benjamin og Theodor Adorno, og mer generelt miljøet knyttet til Frankfurterskolen. Bloch bidro især til fornyelsen av den utopiske tradisjonen og er også en referanse innen moderne teologi. Han var en heterodoks marxist som kritiserte Sovjetunionens politikk samt kommunistisk partiledelse mer generelt.

• marxisme
• sosialisme
• utopi
• Frankfurterskolen