Enrico Caruso var en italiensk operasanger, kjent som en av verdens mest berømte tenorer. Han hadde en myk, lyrisk stemme med en vidunderlig mørk klang som han hele sitt liv arbeidet med å bevare og utvikle. Hans karriere utspant seg på de helt store operascenene i Europa og USA. Han gjorde seg også sterkt gjeldende som plateartist. Caruso holder rekorden (Guinness World Records) for tidenes første musikkinnspilling med over én million solgte eksemplarer (operaarien Vesti la giubba fra Pagliacci).
Enrico Caruso
Faktaboks
Enrico Caruso
- Uttale
-
karuso
- Født
- 27. februar 1873, Napoli
- Død
- 2. august 1921, Napoli
Enrico Caruso var en av sin tids største operasangere og grammofonartister.
www.wikimendia commons.
Lisens:
Enrico Caruso. Karikatur, tegnet av ham selv.
Fri.
Lisens:
fri
Utdannelse og debut
Enrico Carusos stemme ble lagt merke til allerede som barn da han sang i kirkekor. Etter flere års sangundervisning debuterte han i hjembyen Napoli 21 år gammel og opptrådte på flere mindre scener frem til han fikk sitt gjennombrudd på Teatro Lirico i Milano. Derfra var veien kort til La Scala, der han debuterte som Rodolfo i La Bohème (Puccini) i 1900.
Internasjonal karriere
En stor internasjonal karriere fulgte, med opptredener i Covent Garden-operaen i London, St. Petersburg, Tyskland, Frankrike og Argentina før han hadde sin USA-debut på The Metropolitan i New York i 1903. Her ble han svært populær og i perioden frem til 1920, da han pensjonerte seg grunnet sykdom, sang han over 600 forestillinger på operahuset, blant annet verdenspremierene på Adriana Lecouvreur (Francesco Cilea) og La faniculla del West (Puccini). Hans repertoar spente over et 60-talls operaer, for det meste italienske.
Caruso ble syk og gjorde sin siste opptreden på julaften i 1920, som Eléazar i La Juive (Fromental Halévy). Han døde i etterkant av en operasjon som skulle fjerne en byll.
Grammofonstjerne
En medvirkende årsak til hans enorme popularitet var at hans karriere korresponderte med fonografens inntog. Samme år som han debuterte i New York tegnet han platekontrakt og rakk å spille inn rundt 250 plater før han trakk seg tilbake. Som den første store grammofonstjernen medvirket han både til grammofonindustriens fremvekst og til operaformens popularitet.
I 1914 utga han boken Come si deve cantare (svensk oversettelse Hur man skall sjunga).
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Caruso, Enrico, Jr. & Andrew Farkas: Enrico Caruso : my father and my family, 1990, isbn 0-931340-24-1
- Jackson, Stanley: Caruso, 1972, isbn 0-491-00664-0
- Key, Pierre V.R.: Caruso, 1924
- Robinson, Francis: Caruso : his life in pictures, 1957
- Scott, Michael: The great Caruso, 1988, isbn 1-55553-061-3
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.