Foreldre: Lærer, senere rektor Andreas Kringlen (1897–1992) og lærer Enbjørg Lotsberg (1906–1962).
Gift 20.7.1957 med lærer Gerd Birthe Knutsen (14.1.1934–21.1.2026), datter av forretningsdrivende Knut J. Knutsen (1902–1975) og Alfhild Winge (1902–1964).
Einar Kringlen er en norsk lege og psykiater, som særlig er kjent for tvillingstudier og epidemiologiske undersøkelser av psykiske lidelser i befolkningen. Han virket som professor og psykiater fra 1970 til 2001.
Kringlen er en uredd og engasjert samfunnsdebattant og folkeopplyser, og med sine ofte originale innfallsvinkler har han satt varige spor i norsk og internasjonal psykiatri.
Kringlen tok examen artium ved Firda videregående skole i 1951 og medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Bergen (UiB) i 1958. Han begynte sin psykiatriske utdannelse ved Dikemark sykehus som assistentlege i 1960–1961, var kandidat og assistentlege ved Universitetets Psykiatriske Klinikk fra 1961 til 1964, deretter i tre år forskningsstipendiat NAVF samme sted. I 1967 dro han til Bergen, hvor han først var dosentstipendiat ved UiB i ett år.
Han var dosent i psykiatri fra 1968 til 1970 og samtidig ett år også konstituert administrerende overlege ved Psykiatrisk klinikk på Haukeland sykehus. Fra 1970 til 1971 var han professor i klinisk psykologi ved UiB med arbeidsplass ved Psykiatrisk klinikk.
Fra 1972 til 1974 var Kringlen dosent i psykiatri ved Psykiatrisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) og fra 1975 til 1977 administrerende overlege ved Universitetets psykiatriske klinikk. Fra 1977 til 1983 var han professor i medisinske atferdsfag (den første som ble utnevnt til et slikt professorat) ved UiO og bestyrer av Institutt for medisinske atferdsfag. Fra 1984 til han gikk av for aldersgrensen i 2001 var han professor i psykiatri ved UiO kombinert med stillingen som administrerende overlege ved Psykiatrisk klinikk (fra 1998 avdelingsoverlege). Det er således en rik og variert tjeneste innen psykiatri og psykologi han har utført.
Kringlens forskningsinnsats har vært betydelig. Størst internasjonal gjennomslagskraft har hans tvillingforskning hatt. I hans doktorarbeid fra 1967, Heredity and environment in the functional psychoses, ble alle tvillinger født i Norge mellom 1901 og 1930 (ca. 25 000 tvillingpar) jevnført med sentralregisteret for psykoser. Arbeidet omfattet funksjonelle psykoser (schizofreni, manisk-depressiv psykose, reaktive psykoser). Han kunne da vise at det var en større overvekt av schizofreni hos den annen tvilling hvis tvillingene var eneggede enn hvis de var toeggede, men forskjellen var mindre enn tidligere forskning hadde vist.
Med utgangspunkt i tvillingregisteret har han og hans medarbeidere senere utført tvillingstudier av angsttilstander, personlighetsforstyrrelser, demenstilstander, kriminalitet, hjerteinfarkt og kreftsykdom. Til tvillingforskningen hører også hans innledende avhandling Schizophrenia in male monozygotic twins fra 1964. Han har også vært engasjert i annen forskning, blant annet epidemiologisk: psykiatrisk sykelighet i Oslo og Sogn og Fjordane.
I 1963 hadde Kringlen et studieopphold i genetikk i London, og fra 1964 til 1965 et lengre studieopphold ved National Institute of Mental Health i Bethesda, USA. Fra 1974 til 1975 var han invitert som «fellow» ved Centre for Advanced Study in the Behavioral Sciences, Stanford. Han har hatt stor innflytelse på norske legers kunnskaper og ferdigheter i psykiatri gjennom sin lærebok Psykiatri fra 1972, som frem til 2001 kom i 7 reviderte utgaver. Av mer populærvitenskapelig natur er hans bøker Individ og psykiatri, Syke mennesker og medisinsk behandling, Medisin og samfunn, Den kliniske samtalen og Psykiatriens samtidshistorie.
Gjennom årene har Kringlen foretatt en rekke studiereiser til USA og europeiske land; han har vært gjesteprofessor og gjesteforeleser ved en rekke universiteter i Europa, USA og Australia, og er korresponderende medlem av den finske, tyske og franske psykiaterforening. Han var norsk redaktør av Nordisk Psykiatrisk Tidsskrift fra 1972 til 1979 og redaktør av Psychiatry and Social Science fra 1981 til 1982.
Kringlen er en samfunnsengasjert person som har hatt en rekke tillitsverv. Fra 1976 til 1977 var han formann i Norsk psykiatrisk forening, i periodene 1982–1993 og 1995–1996 formann i Norske leger mot atomvåpen og fra 1985 til 2001 leder for Rådet til fremme av psykiatrisk forskning (senere Rådet for psykisk helse), som han tok initiativet til å stifte. Dette råd har i økende grad spilt en rolle som pådriver for psykiatrisk forskning og behandling. Han er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1998.
Et maleri av Kringlen, utført av Ludvig Eikaas i 2001, befinner seg på Universitetets Psykiatriske Klinikk, Oslo.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.