Eilif Amundsen

Amundsen var elev ved Statens kunstakademi i årene 1954–1958 under Jean Heiberg, Alexander Schultz og Aage Storstein. Han studerte grafikk ved Statens håndverks- og kunstindustrihøyskole under Chrix Dahl og Povl Christensen.

Amundsen tilhørte i 1960-årene de figurative nyromantikerne, sammen med blant andre Johannes Vinjum, Svein Strand og Frans Widerberg. Senere er han blitt betraktet som intimist. Motivene er gjerne enkle: interiører, landskaper, bybilder, akter og stilleben. Koloritten er asketisk med finstemte valører i pastell- og gråtoner. Strøket er impresjonistisk og malerisk oppløst, med forbilder i blant andre Camille Corot og Giorgio Morandi. Amundsen konsentrerte seg om lys og atmosfære over små formater, og la stor vekt på det maleriske håndverket.

Amundsen deltok på Høstutstillingen og Vestlandsutstillingen en rekke ganger fra 1956. Han debuterte med separatutstilling på Unge Kunstneres Samfund i 1960, og hadde flere separatutstillinger blant annet på Kunstnerforbundet og Galleri K i Oslo. I 1990 var han festspillutstiller i Bergens Kunstforening (nå Bergen Kunsthall).

Fra 1971 til 1979 var Amundsen overlærer ved Kunst og designhøgskolen i Bergen.

• Eilif Kahrs Amundsen i Norsk kunstnerleksikon
• norsk kunsthistorie
• grafikk

• Eilif Amundsen i Nasjonalmuseet, Oslo
• Eilif Amundsen, Digitaltmuseum

• Rød, Arve: Eilif Amundsen, katalogtekst til minneutstilling, Galleri K, 2010
• Stranger, Ivar: Eilif Amundsen: Maleri. Utstillingskatalog. Øystese: Kabuso, 2006.