Edward Snowden

Edward Snowden vokste opp i Nord-Carolina, droppa ut av videregående skole og fullførte aldri en påbegynt bachelorgrad. Han er sjøllært innen datateknologi med mye jobberfaring, og regnes som en begavet datatekniker. Fra 2006 til 2009 jobbet Snowden med kommunikasjonssystemer og sikkerhet for det amerikanske etterretningsbyrået Central Intelligence Agency (CIA). Seinere arbeidet han i IT-selskapene Dell og Booz Allen Hamilton; private selskaper som utfører oppdrag for USAs sikkerhetsorgan, National Security Agency (NSA).

Snowden hadde oppdrag i både inn- og utland, og fikk inngående kjennskap til etterretningsvirksomheten i USA. Han ble oppmerksom på hvor omfattende etterretningen ved bruk av IT hadde blitt, og i 2013 fikk han tilgang på gradert informasjon om NSAs omfattende overvåkning av amerikanske og utenlandske borgere etter 11. september 2001 og innføringen av Patriot-loven.

Ifølge Snowden selv ble han opprørt over hvor lett det var for ham, som informasjonsanalytiker, å overvåke amerikanske borgere som ikke var mistenkt for å ha gjort noe galt. Han har beskrevet at han lenge ønsket å avsløre det hemmelige overvåkningsprogrammet til NSA. Han trodde at president Barack Obama ville gjøre noe med krenkelsene av privatlivets fred som oppsto under administrasjonen til tidligere president George W. Bush, men ble skuffet over Obamas manglende reaksjon på overvåkningen.

Det var etter en åpen høring i Senatets etterretningskomité i 2013 at Edward Snowden bestemte seg for å bli en «varsler». Ifølge amerikansk lov har ikke NSA lov til å samle inn informasjon om amerikanske statsborgere, og sikkerhetsorganet nektet for at de drev med overvåking av landets borgere. Snowden mente dette ikke stemte, og hevdet at offentligheten hadde krav på å få kjennskap til hvordan staten ulovlig overvåker sine borgere.

Snowden reiste til Hongkong der han overleverte hemmeligstemplede dokumenter om NSAs overvåkningsprogram, PRISM, til Guardian-journalist Glenn Greenwald og filmregissør Laura Poitras.

Dokumentene avslørte at PRISM-programmet bygde på et samarbeid mellom NSA og amerikanske internettselskaper som muliggjorde overvåkning av en enorm mengde tele- og datakommunikasjon, både i og utenfor USA. Snowden mente PRISM-programmet brøt med amerikansk lov ettersom NSA kun hadde lov til å lytte til og samle opp signaletterretning («Signals Intelligence») fra utlandet og ikke annen informasjon.

Dokumentene viste derimot at organisasjonen hadde samlet opp en enorm mengde metadata fra amerikanske statsborgere i USA etter terrorangrepet 11. september 2001. Avisene The Guardian og Washington Post var først ute med avsløringene. De skrev om PRISM-programmet og meldte at amerikanske sikkerhetsmyndigheter hadde direkte adgang til data fra ni store nettgiganter, blant annet Microsoft, Google, Facebook, YouTube og Apple. Dokumentene ble siden delt med utvalgte journalister og medier verden over. Snowden selv ba avisa The Guardian om å offentligjøre hans identitet som varsler.

Avsløringen av det amerikanske PRISM-program vakte store internasjonale reaksjoner. USA ved Obama-administrasjonen hevdet at Snowden hadde brutt loven ved å lekke gradert materiale og dermed også satt USAs sikkerhet i fare. Snowden ble siktet for spionasje og tyveri av statlig eiendom. President Obama ba ham returnere til USA slik at han kunne stilles for retten tiltalt under spionasjeloven av 1917.

Med assistanse fra WikiLeaks reiste Snowden til Moskva der han søkte asyl og etter hvert fikk permanent oppholdstillatelse. Snowden har søkt om asyl i Norge, men søknaden ble avslått på formelt grunnlag av Utlendingsdirektoratet.

Media som deltok i avsløringene ble gransket av amerikanske myndigheter, men ikke straffeforfulgt. Derimot ble avisa The Guardian satt under etterforskning i Storbritannia, og tvunget til å ødelegge maskiner som inneholdt Snowden-dokumenter.

Snowden hevder selv han kan kategoriseres som varsler («whistleblower»), noe som er beskyttet under amerikansk lov. Snowden og avisene som avslørte PRISM har også fått massiv støtte. Snowden er tildelt en rekke æresbevisninger, og The Guardian og Washington Post fikk Pulitzerprisen i USA for det journalistiske arbeidet med Snowden-dokumentene. I Norge ble Snowden i 2015 tildelt Bjørnsonprisen for sitt «arbeid for personvernet, og for å rette et kritisk søkelys mot staters overvåkning av egne og andre lands innbyggere». I 2016 mottok han den norske Ossietzkyprisen for sin innsats for ytringsfriheten.

Meningsmålinger i USA tyder på at opinionen er delt i sin oppfatning av Snowden-lekkasjene. Daværende utenriksminister John Kerry kalte Edward Snowden for en feiging og en forræder, mens borgerrettighetsorganisasjonen American Civil Liberties Union (ACLU) forsvarer Snowden.

Den erfarne amerikanske gravejournalisten Edward Jay Epstein (1935–2024) var kritisk til Snowden, og framstillingen av Snowden og lekkasjene i de liberale media. Han mente at avsløringene ikke var bare en altruistisk handling, men var også resultatet av Snowdens ønske om å utrette noe stort og oppnå heltestatus. Epstein viste hvor omfattende skade lekkasjene har vært for amerikansk sikkerhet, blant annet for å hindre terrorangrep. Han hevdet også at russisk etterretning må ha forhørt Snowden og fått vite mye som gagner Russland i konflikten med Vesten. Men saken har ifølge Epstein vært nyttig for å reise en debatt om hvordan samfunnet kan verne om borgernes legitime krav på privatliv og ytringsfrihet, og samtidig ivareta nasjonale sikkerhetsbehov. Epstein pekte videre på at lekkasjene reiser alvorlige spørsmål om kvaliteten på sikkerhetstjenestene etter at kritiske deler av disse tjenestene er lagt ut på anbud med utilstrekkelig statlig tilsyn.

I 2014 lagde Laura Poitras dokumentarfilmen Citizenfour, som handler om Snowdens avsløringer. Samme år utkom boka No Place to Hide av Glenn Greenwald (norsk tittel: Overvåket: Edward Snowden, NSA og overvåkningsstaten). I boka skriver Greenwald om historien bak lekkasjene. I 2017 kom Edward Jay Epsteins kritiske bok om Snowden How America Lost Its Secrets: Edward Snowden, the Man and the Theft. I 2019 ga Snowden ut memoarene Permanent Record (norsk oversettelse: Systemfeil, 2019).

• CIA
• etterretning
• etterretningstjeneste
• National Security Agency (NSA)
• overvåking
• USAs historie etter 2001
• varsling
• ytringsfrihet

• Om Snowden-lekkasjene hos nrk.no