EU-rett er de rettsreglene som følger av EU-samarbeidet. EU-retten er en integrert del av rettssystemene til EUs medlemsland. Den har direkte virkning og forrang foran medlemsstatenes nasjonale rett.
Gjennom EØS-avtalen blir også store deler av EU-retten tatt inn i norsk rett som EØS-rett. Dette gjelder de EU-rettslige reglene for EUs indre marked, og også andre deler av EU-retten som EFTA/EØS-statene og EU er blitt enige om å ta inn i EØS-avtalen.
EU-rett består hovedsakelig av EU-traktatene inngått av medlemsstatene og lovgivning som er vedtatt av EUs lovgivende organer. EUs lovgivning består av forordninger og direktiver. Forordninger utgjør vanlig bindende lovgivning, som gjelder direkte i alle medlemsstatene. Direktiver fastsetter på sin side bindende målsetninger. Normalt gir direktivene derfor medlemsstatene valgfrihet med hvordan målsetningene oppnås. Direktiver kan imidlertid også regulere forhold uttømmende, og det er derfor ikke nødvendigvis en vesentlig forskjell mellom et direktiv og en forordning.
Det er grunnleggende krav at EU-rettslige regler skal tolkes likt i hele EU. Det er EU-domstolen som er den øverste fortolker av EU-retten. Nasjonale domstoler i EUs medlemsland har rett, og i noen tilfeller plikt, til å forelegge tolkningsspørsmål om EU-retten til EU-domstolen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.