Dinophysis er en slekt av mikroalger i divisjonen fureflagellater.
Faktaboks
- Uttale
-
dinåfysis
- Vitenskapelig navn
- Dinophysis
- Beskrevet av
- Christian Gottfried Ehrenberg, 1839
Dinophysis
Dinophysis norvegica er en vanlig art i Norge.
Levevis
Dinophysis er planktoniske flagellater som hovedsakelig lever av å spise andre organismer, kalt heterotrofi. De har medium store celler på om lag 30 til 120 mikrometer.
Utbredelse
Slekten er vidt utbredt i havet, flere arter er alminnelige i kystvannet på sommeren. I Norge er spesielt Dinophysis norvegica, Dinophysis acuminata og Dinophysis acuta veldig vanlige arter.
Påvirkning på miljø
Flere arter av Dinophysis produserer DSP-gift som kan akkumuleres i blåskjell. Det kan føre til blåskjellforgiftning.
Kleptokloroplaster
Flere arter i slekten har vist seg å ha et komplisert spisemønster. De er avhengige av å spise ciliaten Myrionecta rubra, som først har spist cryptomonaden Geminigera cryophila. Dinophysis fordøyer da først ciliaten for så å beholde kloroplasteret fra cryptomonaden. Kloroplasterne kan være stabile og drive fotosyntese i opptil to måneder for Dinophysis.
Systematikk
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Chromista | kromister, det gule riket, kromistar, gulbrune alger |
| Rekke | Miozoa | dinoflagellater, fureflagellater, fòreflagellatar |
| Klasse | Dinophyceae | |
| Orden | Dinophysales | |
| Familie | Dinophysaceae | |
| Slekt | Dinophysis |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Les mer i Store norske leksikon
Faktaboks
- Vitenskapelig navn
- Dinophysis
- Artsdatabanken-ID
- 118283
- GBIF-ID
- 8327141
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.