Diderik Cappelen

Cappelen tok examen artium i 1874. Han ble cand.mineral. i 1881 etter studier ved universitetet i Kristiania, og tok i 1882 praktisk prøve på Kongsberg. Antakelig fikk han allerede ved farens død i 1881 innflytelse på driften av familiens omfattende industri-, skog- og jordeiendommer i Telemark, selv om han da var bare 24 år gammel. Han bestyrte eiendommene offisielt fra 1. januar 1884, etter lengre reiser i utlandet, og overtok som eneeier fra 1. januar 1885.

Deler av skogeiendommene har vært i familien Cappelens eie siden 1729, men Ulefos Jernværk og herregården Holden ble innkjøpt av hans farfar i 1835–1836. Både bedriften og Holden ble etter hvert utvidet og modernisert, særlig av hans far. Cappelen overtok ansvaret for virksomhetene mens det var nedgangskonjunktur for gruvedriften. Han viste tidlig initiativ og handlekraft, blant annet ved raskt å innstille driften ved Fensgruvene i Holla, som tidligere i en årrekke hadde gitt grunnlag for en lønnsom eksport av rujern. Smeltingen av jernmalm var opphørt i 1877, og det var stadig blitt vanskeligere å få solgt jernmalmen. Cappelen satset i stedet på trelast, blant annet fra egen skog, som var på til sammen ca. 180 000 dekar. Han fikk bygd et nytt, større tresliperi for produksjon av våt tremasse.

Det lyktes Cappelen rundt 1900 å etablere en betydelig eksport til Tyskland av jernmalm og senere av rujern. Han gjenopptok utvinningen av malm fra Fensgruvene, som ble utvidet og modernisert med betydelige omkostninger. Cappelens målsetning var å foredle jernmalmen ved elektrisk kraft på egen grunn. Han fikk bygd en elektrisk masovn, egen kraftstasjon med et nytt, større vanninntak på Ulefoss, og kjøpte blant annet Vrangfoss. Den ca. 250 år gamle jernverksdriften på Ulefoss ble dermed omgjort til den mest moderne i landet, med elektrisk smelting av jernmalm og rujernets videre utnyttelse til støpegods. I 1919 overdro Cappelen industrivirksomheten, og i 1923 skogeiendommene, til sin sønn, Harald Severin Diderik Cappelen.

Diderik Cappelen var medlem av Holla herredsstyre i årene 1894–1904, overformynder i herredet i årene 1902–1907, samt styremedlem i A/S Norsk Staal og i Norsk Bergindustriforening. Han hadde et godt og nært forhold til sine mange ansatte. Både Cappelen og ektefellen opprettet flere legater, og de sørget for å få bygd tidsmessige arbeiderboliger på verkets grunn. Han skal til tider ha vært «vanskelig å omgås», angivelig fordi han var så grundig og nøyeregnende. Et tegn på en slik påpasselighet kan det være når han i studentboken for 1924 skriver at han hittil i livet har skutt «94 stk. tiur paa spil», og for øvrig lister opp en mengde vilt som han har nedlagt.

Cappelen ble i 1900 utnevnt til kammerherre ved det norske hoff. Han tjenestegjorde blant annet ved kronprins Gustav og kronprinsesse Victorias opphold i Kristiania samme år. Diderik Cappelen ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1911; han fikk også en svensk og en fransk orden, men selv anså han at hans «dyrebareste hædersbevisning» var den gullmedalje som han ble tildelt ved jubileumsutstillingen på Frogner i 1914, for gruvedriften, den elektriske smeltingen av jernmalm og rujernets videre utnyttelse til støpegods.

• Ulefoss jernverk
• Cappelen
• cappelenitt

• Maleri (helfigur) av Halfdan Strøm, 1924; Holden hovedgård; gjengitt i Y. Hauge: Ulefos Jernværk
• Portrett av ukjent fotograf, u.å.; gjengitt i Stud. 1874

• E. A. Thomle: Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark, 1896
• Ytterbøe: Holla, 1925 (omarbeidet og utvidet utgave ved S. Liestøl 1975) HEH 1930
• Hauge: Ulefos Jernværk 1657–1957, 1957