Datuk Seri Mahathir Mohamad

I 1981 ble Mahathir Mohamad leder av partiet United Malays National Organisation (UMNO) og statsminister i koalisjonsregjeringen Nasjonalfronten (BN), der UMN0 var det dominerende partiet. Før han ble statsminister hadde han blant annet vært undervisningsminister i 1974–1977, handels- og industriminister i 1977–1981 og visestatsminister i 1976–1981. I 2003 overtok Datuk Abdullah Ahmad Badawi som statsminister.

Under Mahathir Mohamads første statsministerperiode, som varte i 22 år, oppnådde Malaysia en levestandard som er blant de høyeste i Asia. Han fikk en stor del av æren for at et jordbruksland med en sensitiv etnisk balanse under hans styre ble forvandlet til en asiatisk «tigerøkonomi». Baksiden av medaljen var et korrumpert rettsvesen og innskrenket pressefrihet. Mahathir Mohamad vant også ry som en autoritær og kontroversiell lederskikkelse. Han var en respektert talsmann for Den tredje verden, men utfordret og refset gjerne vestlige regjeringer. Gjentatte påstander om jødisk verdensdominans er især blitt kritisert i Vesten. Han ga ofte uttrykk for at menneskerettighetene ikke er universelle, men må sees i historisk, kulturell og økonomisk sammenheng.

I 2016 meldte Mahathir Mohamad seg ut av UMNO og ble medlem av opposisjonspartiet Malaysian United Indigenous Party (BERSATU). Forut for valget på representanter til underhuset (Dewan Rakyat) i 2018 annonserte Mahathir Mohamad at han var statsministerkandidat for sentrum-venstrepartiene. Han gjorde det også klart at dersom disse partiene fikk flertall og dannet ny regjering, ville han gå av som statsminister etter to år.

Etter dette valget i 2018 ble Mahathir Mohamad statsminister for andre gang. I en alder av 92 år var han da verdens eldste regjeringssjef. Han trakk seg som statsminister i 2020 og ble etterfulgt av Myhyiddin Yassin fra BERSATU.

• Malaysias historie
• Malaysias samtidshistorie

• Malaysia