Covent Garden-operaen

John Rich, som hadde tjent gode penger på Tiggeroperaen av John Gay, lot bygge det første teatret her. Det fikk navnet Theatre Royal og åpnet 7. desember 1732.

Ved dette teatret ble det i hovedsak gitt skuespill, men det hadde også opera og ballett. Georg Friedrich Händel var en tid sjef, og sju av hans operaer ble uroppført her i årene 1734–1737. Dette første teatret brant ned 20. september 1808.

Det andre teatret var bygget etter tegninger av arkitekten Robert Smirke, og ble innviet 18. september 1809 med en forestilling av Shakespeares Macbeth.

Teaterlovgivningen av 1843 avskaffet de gamle privilegiene, og dette førte til at Covent Garden-teatret gikk over til opera. Man hentet sangere og musikere fra Londons tidligere operascene Her Majesty’s Theatre, og gjenåpnet 6. april 1847 under navnet Royal Italian Opera med Semiramide av Rossini.

Covent Garden-operaen har siden vært Londons hovedscene for opera og ballett. Dette andre teatret brant imidlertid ned 5. mars 1856.

Det tredje og nåværende teatret åpnet 15. mai 1858 med Hugenottene av Meyerbeer. Fra 1888 organiserte impresarioen Augustus Harris virksomheten. På denne tiden ble all opera i London sunget på italiensk, men Harris begynte med forestillinger på originalspråket.

I 1892 kom en serie med operaer av Richard Wagner, blant annet Der Ring des Nibelungen. Forestillingene ble ledet av Gustav Mahler. Huset skiftet samme år navn fra Royal Italian Opera til Royal Opera House (ROH).

Av stor betydning inn i det 20. århundre ble dirigenten Thomas Beecham, som var svært velstående og bidro til å finansiere sesongene. Operahuset var stengt under første verdenskrig og brukt som lager av det britiske forsvaret, men mellomkrigstiden ble en gullalder. Blant de mange berømte solistene som sang her, var Kaja Eide Norena og Kirsten Flagstad.

Under andre verdenskrig ble operahuset stengt og brukt til dansetilstelninger. Etter krigen ble virksomheten reorganisert med statsstøtte, og operaen gjenåpnet 20. februar 1946 under den betydelige musikksjefen Karl Rankl. Forestillingene ble til å begynne med sunget på engelsk, men man forlot dette prinsippet etter et par sesonger.

Covent Garden-operaen overtok Sadler’s Wells-balletten, som var et ledende ballettkompani og som i 1956 fikk navnet Royal Ballet. Operaen beholdt sin posisjon som en av verdens ledende operascener. Etter Rankl kom betydelige musikksjefer som Rafael Kubelík i 1955–1958, Georg Solti i 1961–1971, Colin Davis i 1971–1986 og Bernard Haitink i 1987–2002.