Byvekst – særlig tilstrømming av arbeidsinnvandrere fra rurale strøk – har lenge lagt press på vannforsyningsnettverket i Cochabamba. I 1999 kjøpte en gruppe investorer alle rettighetene til det kommunale vannforsyningsanlegget, noe som førte til en dobling av vannavgiftene – og store protester. Protestene, politivolden og myndighetenes motvilje til å etterkomme kravet om å oppheve kontrakten ble snart kjent som «vannkrigen». Da regjeringen til slutt lovet å innfri alle krav, hadde anti-globalisering og anti-privatisering blitt sterke motkrefter, og demonstrasjoner hadde spredd seg til andre deler av landet.
Indirekte førte vannkrigen til at Evo Morales fikk støtte i befolkningen og vant presidentvalget i 2005 – og til at FNs hovedforsamling i 2010 fastslo at tilgang til rent vann er en menneskerett. Filmen «Even the Rain» (2010), som reflekterer over urbefolkningens protester mot privatiseringen av vannforsyningene i Cochabamba, gjorde problemstillingen internasjonalt kjent.
Fremdeles er vann et kontroversielt tema: Om lag halvparten av Cochabambas befolkning mangler tilgang på rennende vann. Det kommunale vannverket vegrer seg mot å øke prisene for å finansiere en modernisering av infrastrukturen, som i utgangspunktet er bygget for en langt mindre by.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.