Chul Ho Lee

Lee ble født som det tredje av fem barn i en bondefamilie. Familien levde i enkle kår i utkanten av byen Chonan. Lee var skolegutt da Koreakrigen brøt ut i 1950. Sammen med tusenvis av andre flyktet hans familie sørover fra de nordkoreanske styrkene, og i kaoset som oppstod, mistet Lee kontakten med sin familie. Han dro nordover igjen, og i et forsøk på å komme nærmere de amerikanske troppene og deres overflødighetshorn av mat holdt han på å omkomme da han krysset Imjin-elven. Han ble funnet av de amerikanske styrkene, fikk klær og mat og ble snart en populær hjelpegutt. Han lærte seg engelsk og fikk oppgaver som tolk for amerikanerne. En høytstående offiser, Walter Schneider, tok etter hvert til seg Lee som «maskot».

To kamerater som hadde sett Lee forsvinne i vannet, kunne fortelle familien at Lee var død. Misforståelsen ble først oppklart da Lee høyst overraskende landet foran familiens hus med Schneiders helikopter og trådte ut iført slips, dress og skinnende blanke sko.

Under sitt opphold nær fronten ble Lee skadet av en nordkoreansk granatsplint. Han gjennomgikk flere operasjoner for å stanse en betennelse (osteomyelitt) som beveget seg nedover det ene benet. Til slutt havnet han på det norske feltsykehuset Norwegian Surgical Army Mobile Hospital (NORMASH), hvor han kom under behandling av dr. Bernhard Paus, som konkluderte med at Lee måtte behandles ved et ordentlig sykehus. Etter en innsamling, organisert av Schneider, kom Lee til Rikshospitalet i Oslo våren 1954.

Lee skal ha vært den første koreanske innvandrer til Norge, og vakte stor oppmerksomhet i det på den tiden etnisk homogene Oslo. Under det lange sykehusoppholdet lærte Lee norsk ved hjelp av korrespondanseskole, og da han ble utskrevet i 1955, kunne han fortsette med skolegang, samtidig som han tok strøjobber for å brødfø seg. Han levde meget spartansk, blant annet spiste han for det meste gammelt brød som han bløtte opp i vann hjemme på hybelen i Hammerstadgata. Dette «fuglebrødet» kjøpte han for fem kroner kassen av en snill bakerkone i Kirkeveien. Hjemme gikk han alltid i bare undertøyet for å spare den eneste dressen, som til gjengjeld alltid var ren og pen.

I 1958 startet Lee som kokkelærling på Holmenkollen Turisthotell, og etter avsluttet hotellfagskole og et opphold i Mellom-Europa arbeidet han noen år som soussjef på Blom, før han kom tilbake til Holmenkollen Turisthotell som kjøkkensjef.

I 1969 begynte Lee i næringsmiddelfirmaet Møllhausen, hvor han var disponent i en årrekke. Da Møllhausen i 1990 ble kjøpt opp av danske Hatting, valgte Lee å starte for seg selv.

Lee giftet seg i 1964 med den tyske grafikeren Anneliese Witte, som han hadde hatt som brevvenninne siden han på realskolen hadde funnet ut at han trengte å lære bedre tysk. De fikk tre døtre, og en av dem, Sonja Lee, fulgte i sin fars fotspor og har blitt en anerkjent kokk. Lee giftet seg på nytt i 1987, denne gang med en koreansk kvinne som han ble introdusert for av venner i Korea.

Lees biografi Be Happy kom ut på koreansk i 2001. Han ble i 2004 tildelt Kongens fortjenstmedalje.

• kokk
• Koreakrigen
• norsk innvandringshistorie
• nudler

• Gundersen, Nils (2003): biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 6
• You Mi Ha (2001): Be Happy, biografi, Seoul