Carl Anton Larsen

Larsen drev i sin ungdom fangst i Norskehavet og Polhavet. Han ledet i 1892–1893 og i 1893–1894 ekspedisjoner med selfangeren Jason til Antarktis for å finne nye fangstfelter for hval og sel. Undersøkelsene ble særlig gjort i havet øst for Antarktishalvøya, der østkysten var omtrent ukjent mellom 64° og 68° sørlig bredde, av Larsen døpt Kong Oscar 2s Kyst og Foyn Land, og delvis kartlagt. I samme farvann oppdaget han også en rekke øyer. Larsen nådde i 1893–1894 68° 10ʹ sørlig bredde, lenger sør langs østsiden av Antarktishalvøya enn noen før. Hans landvinninger i åpnet veien for videre utforskning av denne delen av Antarktis.

Larsen var i 1901–1904 fører for polarskipet Antarctic på Otto Nordenskiölds svenske antarktisekspedisjon. I 1903 ble Antarctic skrudd ned i isen, men Larsen og mannskapet klarte den vanskelige overvintringen på Paulet Island. Ekspedisjonen ble reddet av et argentinsk fartøy og ført til Buenos Aires, der Larsen la frem en plan om hvalfangst ved Sør-Georgia. Compañía Argentina de Pesca ble dannet med argentinsk kapital, men med hovedsakelig norske arbeidere, mannskap og ledere. Fra Grytviken på Sør-Georgia åpnet Larsen antarktisk hvalfangst i november 1904. Han var bestyrer i Grytviken frem til 1914. Da forlot han hvalfangsten en tid og kjøpte og drev to gårder på Romerike.

I 1923 tok han initiativet til dannelsen av hvalfangstselskapet A/S Rosshavet og ledet selv ekspedisjonen med det flytende hvalkokeriet Sir James Clark Ross og åpnet dermed et nytt felt for norsk hvalfangst. I 1924 førte han også ekspedisjonen sørover, men døde i Rosshavet. Han skjenket rikholdige samlinger fra antarktiske strøk til norske og svenske vitenskapelige institusjoner. Hans verdifulle dagbøker er delvis bevart.

• C.A. Larsen i Norsk biografisk leksikon
• Grytviken
• ekspedisjoner i Antarktis
• hvalfangst