Côtes du Rhône

Côtes du Rhône-appellasjonen dekker et areal på 29 005 hektar i 171 kommuner i seks departement (Inter-Rhône, 2023). I nord er landskapet preget av bratte åssider og enkelte slake lier ned mot elven Rhône. I sør er det mer variert med flatt slettelandskap, åssider og platåer. I sør er det også mye av den karakteristisk krattvegetasjon kalt garrigue.

Jordsmonnet kan deles inn i fem typer: leirjord, steinete jordsmonn, kalkstein, granittholdig jord og sand. Siden området er stort med mange forskjeller i jordsmonn og klima, er det også stor variasjon på vinene herfra, fra lette, fruktige rød- og hvitviner til mer kraftfulle og strukturerte rødviner. Generelt sett har åssidene steinete leire, grov grus og steinsedimenter. Her lages de mest lagringsdyktige rødvinene. I dalbunnen er det sandholdig jordsmonn og løss. Her lages det gjerne lettere rødviner, samt rosévin og noe hvitvin, men kraftigere rødviner finnes også.

Klimaet er typisk middelhavsklima med varme, tørre somre, kalde vintre, mye sol og lite regn. Den kjølige mistralvinden blåser inn fra nord og er spesielt viktig for å kjøle ned druene i det varme sør.

Det er 23 tillatte druesorter i DOP Côtes du Rhône. For rødvin er grenache er den viktigste og må alltid være med i blandingen. Den trives spesielt godt i det varme, tørre klimaet i Sør-Rhône og gir stor fruktighet, fylde og alkohol. De to andre hoveddruene er syrah og mourvedre som bidrar med farge, tanniner og den krydrede karakteren. Både røde og roséviner må være en blanding av minimum 40 prosent grenache og minst en av de to andre druene. 30 prosent av vinen kan utgjøres av andre tillatte «støttedruer», der carignan og cinsault er de vanligste. Det er tillatt med maksimalt 5 prosent grønne druer i rødvin og 20 prosent i rosévin (INAO, 2024).

For vinene som produseres i den nordlige delen, er syrah den viktigste druen. Vinene herfra kan være éndrueviner uten grenache i blandingen.

For hvitvin er hoveddruene grenache blanc, marsanne, roussanne, viognier, bourboulenc og clairette. 80 prosent av vinen må bestå av en eller flere av disse druene. Sekundære druesorter er ugni blanc og picpoul blanc.

Et hakk over alminnelig Côtes du Rhône i kvalitetshierarkiet finner vi Côtes du Rhône Villages som fikk sin PDO-status i 1967. En Côtes du Rhône Villages kan komme fra én av 95 kommuner i de fire departementene Ardèche, Drôme, Gard and Vaucluse i den sørlige delen av Rhône. Disse områdene har over tid bevist at de produserer vin som er et steg opp i kvalitet. Reglene for produksjon er noe strengere, blant annet med krav om lavere avkastning.

22 av disse landsbyene har oppnådd en kvalitet som gir dem anledning til å inkludere sitt geografiske navn på etiketten. Dette er viner som har en spesifikk terroir-karakter basert på ulike forhold i jordsmonn og klima i den gjeldene landsbyen.

• vin
• rødvin
• hvitvin

• Hjemmeside Côtes du Rhône
• Rhône Valley Vineyards