Brunstad Christian Church (Smiths venner)

BCC ble startet av marineoffiseren Johan Oscar Smith i 1898. Da hadde han en religiøs opplevelse som forandret ham. Etter eget utsagn overga han seg til Gud og forsto kristendommen på en ny måte. Smith fortalte om dette til familie, venner og kollegaer. Han reiste mye, og samlet folk på fritiden der han kom. Tilhengerne dannet små fellesskap uten å bryte med menighetene sine. Selv gikk Smith i Metodistkirken, og var senere i kontakt med pinsebevegelsen i flere år. Samtidig var han kritisk til mange kirkesamfunn og distanserte seg fra dem.

Helt fra starten av var det spenninger mellom Smith og tilhengerne hans og andre kristne. Uenighetene dreide seg særlig om synet på Jesus, og om hvor hellig mennesker kan bli.

Smiths viktigste forkynnelsesmetoder var å snakke med folk personlig og å skrive. Mens flere vekkelsespredikanter i samtiden holdt stormøter, var Smith opptatt av å samle noen få ivrige som forpliktet seg. Smiths yngre bror, Aksel (1881–1919), ble en av dem og sluttet seg snart til brorens nettverk. Begge skrev til eksisterende, kristne blad, men ble ofte refusert fordi redaktørene var uenige i deler av innholdet. Brødrene startet da bladet Skjulte Skatter (1912). Det ble viktig for å formidle deres og andre «venners» forkynnelse, og for å holde nettverket sammen. Skjulte Skatter er fortsatt BCCs hovedorgan, og vedtektene reflekterer både Smiths og bladets sentrale stilling: «Brunstad Christian Church er den kristelige forening som begynte med Johan O. Smith, Horten den 17. mai 1898, og som utgir bladet Skjulte Skatter» (§1). En omfattende brevsamling fra 1890–1917 fikk også stor betydning. Brødrene Smith og Elias Aslaksen (1888-1976), en nær venn og medarbeider, sto bak den. Brevene ble utgitt i en redigert utgave i 1949, på internforlaget som også heter Skjulte Skatter. En ny og uredigert utgave forelå i 2019. I den første utgaven var begrepsbruken rundt Jesus, nåde og forsoning delvis redigert.

Smith advarte mot «partivesen» blant kristne. Verv skulle baseres på tillit, og beslutninger fattes ut fra enighet. Selv ledet han menighetene så lenge han levde. Siden har ledervervet fulgt familien eller vennekretsen hans. Da Smith døde i 1943, gikk ledervervet til Elias Aslaksen. I 1976 overtok Sigurd Bratlie (1905–1996) ledelsen. Han var grunnleggerens svigersønn. Nåværende leder, Kåre Johan Smith (1944-), fikk vervet i 1996 og er J.O. Smiths sønnesønn. Internt kalles den øverste lederen for forstander. Siden denne betegnelsen også brukes om lokale menighetsledere, brukes heretter verdensleder om funksjonen. Redaktørstillingen i Skjulte Skatter (bladet og forlaget) er en annen sentral stilling som har fulgt Smith-familien.

BCC etablerte seg som en organisasjon med egne vedtekter i 1993. De fastslår at BCC sentralt skal ledes av et representantskap, et styre og et forstanderskap. Representantskapet har 62 representanter, hvorav sju for tiden er kvinner (2020). Hver norsk menighet har to representanter, de øvrige velges fra de internasjonale menighetene. Organet er øverste myndighet i alle praktiske, juridiske og økonomiske saker og kan også gjøre vedtektsendringer. Vedtak fattes ved votering. Styret sørger for den daglige organiseringen av BCCs virksomhet, og for økonomiforvaltningen. Beslutninger krever enstemmighet. Styremedlemmer velges av representantskapet og består av tre til fem personer, kvinner og menn. Forstanderskapet er BCCs åndelige lederskap med ansvar for lærespørsmål, innhold under arrangementene og oppfølging av lokale forstanderne. Medlemmene, fire menn, utpekes «etter bibelsk mønster», det vil si på bakgrunn av opparbeidet tillit. Verdenslederen har fast plass.

Lokalt er menighetene organisert som selvstendige foreninger med egen ledelse og økonomi. Vedtektene knytter dem til BCCs formålsbestemmelse. Internasjonalt kan organiseringen variere, men det vanlige er selvstendige organisasjoner som deler BCCs trosgrunnlag, og som knyttes sammen av internasjonale stevner på Brunstad og gjennom BCCs medievirksomhet.

I 2020 ble de første formelle stegene tatt for å etablere BCC som et internasjonalt forbund. BCC-forbundet er foreløpig et juridisk forpliktende samarbeid for å forvalte trossamfunnets medie- og misjonsvirksomhet. En videre utbygging planlegges, der BCC går fra å være en norsk forening med internasjonale samarbeidspartnere til å bli et internasjonalt forbund av selvstendige stiftelser og organisasjoner. BCCs hovedkontor ligger i Moss.

Bibelen er det eneste autoritative skriftet i BCC, og bibelbruken kan karakteriseres som konservativ. Det kan blant annet innebære en oppfatning om at Bibelen har universelle gyldighet, og at kristne skal være villige til å rette seg etter bibelske regler, også hvis de kolliderer med vanlige oppfatninger i storsamfunnet. I praksis har J.O. Smiths og senere lederes skrifter hatt stor betydning som tolkningshjelp til Bibelen. Forskjeller mellom BCC og andre protestantiske trossamfunn handler om ulik betoning av noen felleskristne trosforestillinger. Læremessige slektskap med eldre metodisme og pinsebevegelsen er alt nevnt, men det er også likheter til Hans Nielsen Hauges oppfatninger om vekkelse, bot og kristent motiverte gründervirksomhet, og til katolsk mystikk.

I nåværende selvpresentasjon (2021, bcc.no) står det at BBC stiller seg bak den nikenske og den apostoliske trosbekjennelse, og at trossamfunnet for tiden arbeider med å formulere et trosdokument. Det henvises bare til Bibelen, ikke til tidligere ledere, og språket er annerledes enn i (de eldre) internskriftene. Utenfra vurdert kan den nye selvpresentasjonen henge sammen med flere forhold: BCC har utviklet seg teologisk og kommet til at internspråket kan kommunisere dårlig utad og lett misforstås. Dessuten er BCC blitt mer økumenisk innstilt. I 1970-og 1980-årene brukte daværende leder, Sigurd Bratlie, ord som «religiøse partier», «Antikrist» og «ugudelige» om andre kristne – som han mente la for stor vekt på nåde og tilgivelse, og for lite på det å leve et hellig liv. «Billig nåde» kom i konflikt med trosforestillingen om gjennomgripende helliggjørelse. «Seier over synden i kjødet» blir dette kalt og sammenfatter BCCs viktigste, trosmessige særtrekk. J.O. Smith formulerte forholdet mellom tro og kristent liv på denne måten: «Paa korset blir der skjænket os den rette frihet, der maa lovens forbandelse slippe sit bytte og samvittigheten er ren. Men netop fra det øieblik lovens forbandelse slipper os, har vi at rette os efter Kristi love, som fører os til kors og selvkontrol» (1912). Tanken er at selvdisiplin og kamp mot egoisme er helt nødvendig, og at det er mulig å seire over dette: «… parallelt med at det selviske, syndige vesen gradvis fjernes, skal mennesket utvikles i gode tanker og gjerninger, og dermed gradvis ta opp i seg det vesen Jesus selv hadde» (bcc.no, 2021). Sammenlignet med før legger BCC nå større vekt på nåde, tilgivelse og hvile i Guds kjærlighet. Vekkelse og misjon har alltid hatt en sentral plass: «En levende tro og vekkelse hører sammen. … [vi har] en misjonsmark alle vegne», skrev Aksel J. Smith (1959).

Kvinner kan ikke ha «åndelige lederfunksjoner» i BCC, som vil si å være forstander. De kan ha administrative og praktiske lederverv og vitne i forsamlingen på linje med menn. BCC er lekfolksdrevet og omtaler seg som en «deltagermenighet». Ingen forstandere er lønnet. Slike verv krever heller ikke formell teologisk utdannelse, som knapt noen i BCC har.

Medlemmene utøver troen aktivt og ofte, hjemme, på møter lokalt og på store stevner. På søndager er det samling i lokalmenighetene og søndagsskole for barn. I tillegg kommer ukentlige barne- og ungdomssamlinger, samt seniortreff og andre aktivitetstilbud avhengig av menighetens kapasitet. BCC investerer gjennomgående mye i barne- og ungdomsarbeid. Av strategiske grunner prioriter BCC færre og større menigheter framfor flere små. Dette gjør det enklere å ha gode og moderne lokaler, og det blir lettere å arrangere flere aktivitetstilbud.

De fleste medlemmene har høyt menighetsengasjement, og det er tradisjon for å bidra etter evne, både økonomisk og med egen tid. Ikke minst er det stor dugnadsinnsats i forbindelse med bygging og drift av lokale forsamlingshus. BCC har blitt beskyldt for å utnytte medlemmene økonomisk og i dugnadsarbeid. Flere som har gått ut av trossamfunnet, og enkelte medlemmer, har fortalt om forventningspress om dugnads- og møtedeltagelse, og om press på å gi økonomiske gaver. BCC trekker fram at dugnadene har en viktig sosial fellesskapsside som mange medlemmer forteller at de setter pris på. Ifølge interne medlemsundersøkelser mener et stort flertall at de ikke blir presset til å bidra.

BCC er en internasjonal organisasjon, og det er mye kontakt mellom medlemmene på tvers av land. Norge og norsk språk har en særstilling, men den internasjonale profilen er blitt styrket de siste tiårene. Årlig arrangerer BCC sju eller åtte store, internasjonale stevner for alle aldersgrupper på OCC. Ungdomsklubben arrangerer camper samme sted fire ganger i året. Stevnene blir gjerne regnet som årets høydepunkter, og mange familier kjøper time-share-ordninger til hytter, eller inngår langsiktige hotellavtaler med OCC. Tidligere bodde deltakere i telt eller campingvogn under Brunstad-stevnene.

Et internasjonalt utvekslingsprogram for unge ble etablert i 2002 og har årlig 300-400 deltagere. Dette er både et ledd i internasjonaliseringen og dugnadstradisjonen. Ungdommene arbeider for BCC i ett år, særlig med stevner og medieproduksjon. De får også bibelundervisning og lærer om norsk språk og kultur. Før var dette ulønnet, fra 2019 fikk deltagerne tarifflønn og rettigheter som arbeidstagere.

Misjon er en integrert del av troen. Den sentrale misjonsformen i BCC går ut på å misjonere gjennom yrke og næringsvirksomhet. Nå skjer også mye utadrettet virksomhet digitalt.

Historisk har medlemmene engasjert seg lite i eksterne fritidsaktiviteter, men dette varierer nå. Barna går på offentlige skoler, og foreldrene er gjerne engasjert i skole-hjem-samarbeid. Lokalt drives det enkelte åpne barnehager i menighetenes lokaler.

• kristendom
• kristen misjon

• Brunstad Christian Church
• Brunstad Christian Church: Aktiv Kristendom

• Bratlie, Kjell Arne (1995): Korsets vei. – En fortelling om Smiths venner. Skjulte Skatters Forlag.
• Fjøsne, Are (2015): Lederskap i Brunstad Christian Church. Hvordan begrunnes, utøves og erfares lederskap i Brunstad Christian Church? Masteravhandling, MF.
• Gjøsund, Alf (2004): Seier likevel. Min vei ut av trossamfunnet Smiths venner. Lunde.
• Gjøsund, Alf (2020): «Mannen som endret Smiths venner åpner dørene», Vårt Land 13.02.2020.
• Moe, Steinar (2002): Hva lære Smiths venner? Et bidrag til konfesjonskunnskap. Færder forlag.
• Moe, Steinar (2007): De skal «støtes» ut. Utstøtelse i Den Kristelige Menighet i møte med en luthersk tankegang. Med tilsvar fra Kåre J. Smith. Refleks-Publishing.
• Moe, Steinar (2012): «Om makt og ledelse i Smiths venner», i B. Thorbjørnsrud og C.A. Døving, Religiøse ledere. Makt og avmakt i norske trossamfunn. Universitetsforlaget.
• Smith, Johan Oscar (m.fl., uredigert utg. 2019): Samlede skrifter 1890-1917, bd. I-II. Skjulte Skatters Forlag.
• Streiker, Lowell D. (1996): Levende tro. «Sannheten om Smiths venner». En «religionskritikers» vurdering av en norsk frikirkelig bevegelse. Skjulte Skatters Forlag.
• Sødal, Helje Kringlebotn (2000): «Smiths venner», i Barn med ulik tro. Møte med livssynsmangfoldet i skole og barnehage. Høyskoleforlaget.