Begonia

Artene i slekta er saftfylte eller sukkulente urter med jordstengler eller knoller. Plantene har tjukke, kjøttfulle blad som er håndnervet og oftest skjeve ved grunnen. Bladene har stor variasjon i farge og form mellom de ulike artene og hybridene.

Blomstene er enkjønnete og hannblomstene har to eller fire kronbladlignende blomsterblad og som regel mange gule pollenbærere. Hunnblomstene har oftest mellom to og fem blomsterblad og de har en undersittende fruktknute med to eller fire rom. Arrene er store og ofte grenet eller vridde. Frukten er en kapsel eller et bær.

Opprinnelige voksesteder for artene i slekta er tropiske områder. Begoniarter finnes i slike områder hele Jorda rundt og noen få finnes i mer tempererte strøk i Kina. Artene er svært lite herdige for lav temperatur.

En mengde arter og hybrider dyrkes som prydplanter på friland og i hus. Sortene varierer mye i blomsterstørrelse. Blomsterfargene er hovedsakelig rosa til rød, men gule, oransje og hvite finnes også. En del sorter dyrkes primært for de dekorative bladene som varierer i form, farge og fargemønster. Mange sorter har de karakteristiske skjevt hjerteforma bladfasongen.

Kongebegonia, B. rex, er fra Sørøst-Asia og har vakre, brokete blad. Knollbegonia, B. x tuberhybrida, stammer fra Sør-Amerika og har store, enkle eller fylte blomster. Mer småblomstrete varianter er hagebegonia, hybrider av den opprinnelig brasilianske B. semperflorens, skjoldbegonia, B. socotrana, fra Sokotra og B. dregei fra Kapplandet. En hybrid mellom disse to sistnevnte er den populære stueplanten juleglede, B. x cheimantha. En annen populær stueplante er høstbegonia, som er en krysning mellom skjoldbegonia og en knollbegonia-sort.

• Begoniafamilien