Beerenberg – Store norske leksikon

Beerenberg er det høyeste fjellet på øya Jan Mayen, og Norges eneste aktive vulkan. Beerenberg regnes som den nordligste aktive vulkanen i verden og er blant Europas høyeste, 2272 meter over havet (moh.). Den var frem til nye målinger i 2022 målt til 2277 moh. Det siste utbruddet var i 1985.

Navnet Beerenberg betyr «bjørneberg», og vulkanen fikk navnet sitt av nederlandske sjøfolk på 1600-tallet. Den høyeste toppen ligger 2272 moh. og heter Haakon VII Topp.

I klart vær er Beerenberg godt synlig fra inntil 100 nautiske mils avstand og kan godt ha blitt brukt som navigasjonsmerke for sjøfarere i tidligere tider. Beerenberg ble besteget for første gang av tre forskere fra University of Cambridge i 1921, James Mann Wordie (1889−1962), T.C. (Thomas Charles) Lethbridge (1901−1971) og den sveitsiske meteorologen og tindebestigeren Paul-Louis Mercanton (1876−1963). I dag er det helt vanlig at de som tjenestegjør på øya bestiger Beerenberg.

Beerenberg er en stratovulkan og befinner seg på Atlanterhavsryggen. Den skiller den undersjøiske Kolbeinseyryggen, som strekker seg 650 kilometer (km) sydover mot Island, og Mohnsryggen, som går nordover. Beerenberg starter på 3 km dyp og reiser seg 5 km opp fra havbunnen, og må regnes som et av Norges høyeste fjell.

Vulkansk aktivitet

Bortsett fra bilandet Bouvetøya i Sørishavet, som ligger på den sydlige enden av Den midtatlantiske rygg og har aktive fumaroler (åpninger i berget hvor damp og gasser siver ut) er Jan Mayen det eneste området i Norge som har aktive vulkansystemer og vulkanske bergarter avsatt etter istiden. (B). Den snødekte vulkanen Beerenberg er fremdeles aktiv og er verdens nordligste aktive vulkan. Beerenberg er en stratovulkan og har hatt seks utbrudd siden 1732, hvor siste utbrudd var i 1985. Fremdeles stiger det opp damp både fra hovedkrateret og fra enkelte andre steder på øya.

Vulkanutbrudd på Beerenberg i 1985

Av Berntsen/Norsk polarinstitutt.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Vulkanen har en diameter på rundt 20 km, og toppen av kjeglen er dekket av isbreer, som også fyller det 1,4 km brede og 200 meter dype krateret. Weyprechtbreen stuper fra vulkanens sentralkrater og ned i havet. Breen er oppkalt etter marineløytnant Karl Weyprecht fra Østerrike-Ungarn som tok initiativet til Det første internasjonale Polaråret 1882–1883, som inkluderte en østerriksk-ungarsk forskningsstasjon på Jan Mayen.

Vulkanens mest kjente utbrudd var høsten 1970 og januar 1985. I historisk tid har Beerenberg-vulkanen hatt følgende utbrudd (inkludert flankeutbrudd fra sideområdene til vulkanen):

1650 (?) Kokssletta
1732 og 1818 Dagnyhaugen-Eggøya
1850 Nordkapp
1851 (?) Kokssletta
1970–1971 Nordkapp
1973 Nordkapp
1975 Nordkapp
1984–1985 (?) Beerenberg
1985 Nordkapp

Nordkapp og Kokssletta ligger på den nordøstlige spissen av Jan Mayen, mens Dagnyhaugen og Eggøya ligger på syd-sydvestlig side av vulkanen.

Vulkanismen er dominert av alkaliske (natrium-magnesiumrike) basalter. En regner med at Beerenberg bygde seg opp over havoverflaten for cirka 500 000 år siden. Dagens hovedaktivitet ser ut til å være høyest i nordøst, hvor det er flere vulkankrater under havoverflaten.

1970-utbruddet

Utbruddet høsten 1970 ble først ikke merket på stasjonen, men ble rapportert av mannskapet på et interkontinentalt fly som så røyksøylen velte opp fra fjellet. Det førte til at hele besetningen på øya ble evakuert til fastlandet, men det var aldri fare for stasjonsområdet, og personellet ble gradvis sendt tilbake. Lava strømmet ut i havet på nordøstenden av øya og la 4 kvadratkilometer (km²) til øyas areal. En del av dette nye landet er senere slitt vekk av havet. Før dette overraskende utbruddet var vulkanen regnet som utdødd.

1985-utbruddet

Det ble registrert mange jordskjelv med opptil styrke 5 på Richters skala i perioden 4.–6. januar 1985. Ettermiddagen 6. januar startet utbruddet, som varte 30–40 timer og endte 8. januar. Under utbruddet åpnet det seg en én km lang spalte i Nordkapp-området under vann og cirka 200 meter oppe på land. Askesøylen var opptil én km høy. Lavaen tilførte Jan Mayen 0,25 km² nytt land.

Annen aktivitet

Det kraftige jordskjelvet og etterskjelvet ved Jan Mayen i august 2012.

Jordskjelv ved Jan Mayen

Aftenposten.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Eggøya er en halvøy sørsørvest for Beerenberg og er restene av et gammelt vulkankrater. Det siger kontinuerlig ut kokvarm damp fra den 217 meter høye toppen av det som var kraterranden, og det legger seg derfor sjelden snø på fjellet. Navnet indikerer at Eggøya var en øy på 1600-tallet, da navnet først forekom på nederlandske kart som Eyer Eylandt of vogel klippen (Blaeus kart 1662).

Seismiske målere er utplassert på Jan Mayen, og seismisk aktivitet på og i havområdet omkring Jan Mayen måles kontinuerlig. Det hender at mindre jordskjelv på denne delen av den midtatlantiske ryggen merkes av besetningen på Jan Mayen, men det er sjelden større rystelser. Imidlertid var det en viss oppstandelse 30. august 2012 da et jordskjelv på 6,6 og et etterskjelv på 5,2 få minutter senere kjentes tydelig på stasjonen og tømte innholdet av en del hyller utover gulvet. Dette er det sterkeste skjelvet som er registrert på norsk område i moderne tid.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Jan Mayen

Susan Barr

Polarhistoriker