Barthold Nicolai von Landsberg var en tysk offiser som tjenestegjorde i den norske hæren fra 1687 til 1740. Han deltok aktivt i flere konflikter og nøt også godt av familiekontakter samt tjeneste som adjutant for flere høye offiserer. Han utmerket seg særlig under den store nordiske krigen (1700–1721). Først under forsvaret av Fredriksten festning sommeren 1716, og siden under det svenske felttoget på Østlandet i 1718, da han var blitt kommandant samme sted og ledet forsvaret av festningen mot Karl 12.s beleiring. Landsberg ble senere kommandant på Fredrikstad festning og var ved sin død i 1740 generalløytnant.
Barthold Nicolai von Landsberg
Faktaboks
Barthold von Landesbergen
- Født
- 1668, Hertugdømmet Holstein (nå i Tyskland)
- Død
- 18. februar 1740, Fredrikstad
- Levetid - kommentar
- nøyaktig fødselsdato og fødested ikke kjent
- Virke
- Offiser
- Virkested
- Norge
- Familie
-
Foreldre: oberstløytnant i dansk tjeneste Gerhard Conrad von Landsberg (død i 1700) og Helene Engel von Höfel.
Gift 1) i 1708 med Cumerine Birckenfeldt født Coucheron (død i 1720), datter av oberstløytnant Willem Coucheron (død i 1689) og Maria Pessers; Gift 2) i 1727 med Catharina Margaretha de Bruin (1702–1753), datter av dansk generalmajor Jacob de Bruin (cirka 1638–1722) og Karen Krabbe (cirka 1666–1720).
Yngre halvbror til brigader og sjef for Vesterlenske najsonale infanteriregiment Vincent Hinrich von Sesterfleth (død i 1710) og oberstløytnant og kommandant på Kongsvinger festning Johan Otto von Sesterfleth (1661–1713)


Samtidig kolorert stikk som viser den svenske beleiringen av Fredriksten festning i Halden i 1718. Dette var en sentral hendelse i sluttfasen av elleveårskrigen. Under beleiringen ble kong Karl 12. skutt og drept, noe som åpnet for fredsforhandlinger mellom Danmark-Norge og Sverige.
Bakgrunn og tidlig offiserskarriere
Landsberg var trolig født i Holstein (den gang i personalunion med Danmark) og kom fra en nordtysk (visstnok opprinnelig kurlandsk) adelig offisersfamilie. Faren var kavalerioffiser i den danske hæren.
Landsberg kom til Norge i 1687 som sersjant ved det nyopprettede Palle Krags gevorbne (vervede) infanteriregiment, hvor hans eldre halvbror Johan Otto von Sesterfleth (1661–1713) da var kompanisjef. Han ble deretter i 1690 forfremmet til fenrik og offiser. I slutten av 1690-årene fikk han permisjon for å gå i fransk krigstjeneste ved Royal Danois-regimentet. Dette var utleid av Danmark-Norge og var i aksjon under pfalziske arvefølgekrig (niårskrigen) i Flandern, Catalonia og Nord-Italia. En rekke andre norske og danske offiserer gjorde det samme for å skaffe seg krigserfaring.
Etter at han kom hjem i 1699, avanserte han til kaptein og sjef for et reservekompani i Akershusiske nasjonale infanteriregiment, og to år senere var han tilbake ved det gevorbne regimentet, denne gang som kompanisjef.
Elleveårskrigen
Etter utbruddet av elleveårskrigen mot Sverige (del av den store nordiske krig) i 1709 ble Landsberg utnevnt til generaladjutant for fungerende kommanderende general Hans Ernst von Tritzschler (1647–1718). Han ble samtidig forfremmet til major. Han fortsatte året etter i samme stilling hos kommanderende general og stattholder Woldemar Løvendal. I 1710–1711 ble Landsberg sendt til Hamburg for å kjøpe inn våpen og utstyr til hæren i Norge. Han oppholdt seg senere hos Løvendal i Sachsen.
I 1712 vendte Landsberg tilbake til Norge, hvor han igjen var generaladjutant for den fungerende kommanderende general, som nå var Caspar Herman Hausmann. Landsberg ble i disse årene også ofte brukt som sendebud til kongen og regjeringen i Danmark. I 1712 ble han utnevnt til oberstløytnant og forflyttet til stillingen bataljonssjef i 2. Trondhjemske nasjonale infanteriregiment. Han deltok med regimentet under felttogene i Holstein og Nord-Tyskland i årene 1712–1716. Her deltok han med sin bataljon blant annet ved erobringen av Helgoland i 1714 og beleiringen av Stralsund i 1714–1715.
Kampene i 1716
I 1716 ble Landsbergs regiment sendt tilbake til Norge for å delta i forsvaret av Norge under den svenske invasjonen av Norge våren 1716. Landsbergs bataljon ble sendt for å forsterke Fredriksten festning. Han ble snart satt til å være kommandant i Borgerskansen like utenfor hovedfestningen, som hadde en besetning på 375 mann.
Natten til 4. juli foretok den svenske kongen Karl 12. et overrumplingsangrep på Fredrikshald (nå Halden). Hovedstyrken på 1400 mann trengte frem mot selve byen, mens en styrke på 600 soldater stormet oppover skråningen mot Ytre borgerskanse. De sprengte palisadene, og en liten norsk vaktstyrke ble kastet tilbake. Med de svenske dalkarene like i hælene flyktet nordmennene over hals og hode, og det var så vidt de rakk å komme seg i sikkerhet bak porten i indre borgerskanse. Svenskenes mål med overrumplingsangrepet var å komme inn i og erobre Fredriksten festning.
I mellomtiden hadde alarmklokkene vekket Landsbergs bataljon. Soldatene kom seg raskt på beina, og med oberstløytnanten i spissen løp de til sine stillinger i borgerskansen, noen i bare nattøy, andre i skjorte og undertøy. Det oppstod en forbitret kamp. Den svenske fortroppen på 58 dalkarer ble meiet ned, men straks etter var også den svenske hovedkolonnen tett innpå festningsporten. Fire ganger prøvde de forgjeves å bryte gjennom skansen. Da den svenske anføreren, oberst Christer Schlippenbach, og to majorer falt, trakk svenskene seg tilbake ned mot byen.
- Les mer om den svenske invasjonen av Norge i 1716.
Kampene i 1718
24. desember 1717 ble Landsberg utnevnt til kommandant på Fredriksten. Han hadde lenge forutsett et nytt svensk angrep på Fredrikshald. Det var grunn til å tro at Karl 12. ved et nytt angrep på Norge ville forsøke å gjennomføre det han ikke klarte i 1716, å erobre festningene på Østlandet, ikke minst den viktigste av dem, Fredriksten. Landsberg arbeidet derfor aktivt for at Fredriksten måtte forsynes med brukbart personell og tilstrekkelig med proviant og materiell. Kommanderende general i Norge, Barthold Heinrich von Lützow, så imidlertid ikke for seg en slik utvikling av krigen.
Da Karl 12. i 1718 på nytt invaderte i Norge, reagerte Landsberg og sendte et alvorlig, men lite diplomatisk skriv til Lützow om at forholdene på Fredriksten straks måtte forbedres. Det hjalp lite, for da svenskekongen stod foran festningens murer med en beleiringshær på 6000 mann, hadde Landsberg bare 1500 mann til rådighet, hvorav 200 var syke. Likevel klarte han å forsvare Fredriksten i 24 dager, frem til 11. desember (30. november gammel stil), da Karl 12. falt utenfor festningsmurene og svenskene hevet beleiringen.
- Les mer om det svenske felttoget på Østlandet i 1718.
Videre karriere
Landsberg ble behørig påskjønnet for sin innsats. Han ble allerede i 1717 utnevnt til oberst og steg etter hvert i gradene til generalløytnant. Han var fra 1727 til sin død i 1740 kommandant i Fredrikstad.
Æresbevisninger
Generalens balsamerte legeme hviler i Immanuelskirkens gravkjeller i Halden. På Fredriksten er det reist en bautastein over ham, og Landsbergs plass ved Festningsgata i Halden er oppkalt etter ham.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Forstrøm, Olaf (1915): Fredrikshald i 250 aar, bind 1, Halden
- Jacobsen, Frank Kiel: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 5, 2002
- Kiærland, Lars: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 8, 1938
- Munthe, Carl Oscar (1906): Fredrikshalds og Fredrikstens historie indtil 1720
- Ovenstad, Olai (1948): biografi i Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1914, bind 1
- Aalholm, Olav Anton (1956): «Fremmed innslag». Offisersslekten von Sesterfleth i Norge. Gyldenløvetidens offiserer. Norsk slekthistorisk tidsskrift, bind XV (4) sidene 311–329. (Nasjonalbiblioteket)
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.