Bakke kirke (Trondheim)

Nidelva var fra gammelt av den naturlige grensen for Trondheim by. På sør- og østsiden av elva lå Strinda fogderi og prestegjeld. Her var det flere klostergårder i middelalderen. En av disse var Bakke gård. Mot slutten av 1600-tallet ble disse privatisert, og biskop Peder Krog kjøpte Bakke i 1699. På denne tiden bygslet og bodde en del arbeidere, håndverkere og sjøfolk på eiendommen. De mange bybrannene hadde fortrengt aktiviteter knyttet til skipsfarten ut av bykjernen. Et nytt samfunn vokste opp på østsiden av Nidelva, på Bakklandet, der Bakke gård lå.

I forvirringen etter bybrannen i 1708 fikk den geskjeftige biskop Krog generalløytnant Johan Wibe til å utstede en resolusjon: Befolkningen på Bakklandet skulle høre inn under Lade sogn i Strinda prestegjeld. Her var biskopen den formelle sogneprest, noe som ga ham store inntekter. Byens prester protesterte høylytt, og mente at Lade kirke var for liten for en så stor menighet. Krog tok derfor initiativ til å bygge kirken på Bakke.

Bakke kirke ble reist i 1714, og innviet tidlig året etter. Selv om den kirkelige jurisdiksjon lå under Strinda, hørte den sivile under Trondheim. Det var derfor ikke vanskelig å få gjennomslag hos bygningsmyndighetene for å reise kirken som en arkitektonisk datterkirke til Hospitalskirken, bare noe større.

Kirken ble bygget på fundamentstein blant annet hentet fra Nidarosdomen, og reist av den svenskfødte tømmermester Johan Pedersen Graasteen og snekkermester Johan Henrik Helmers fra Bremen. Med hollandske Christoffer Hempel som arkitekt, aner vi hvor internasjonalt miljøet i Trondheim var.

De høye vinduene som den nye kirken fikk, var et viktig trekk ved mange kirkebygg på denne tiden. Biskopen selv bestemte at de skulle ha tresprosser og ikke jernsprosser med blyinnfattede vinduer som Hospitalskirken. Dette er første kjente eksempel på tresprosser i Trondheim.

Da Bakklandet ble svidd av under den svenske general Carl Gustaf Armfeldts beleiring i 1718 (se Det svenske felttoget i Trøndelag 1718–1719), var det bare den tre år gamle Bakke kirke som sto igjen, den gang fremdeles upanelt for at bygget skulle få tid til å sette seg.

Bakke kirke har i motsetning til moderkirken, Hospitalskirken, fremdeles gavlene på nord- og sørsiden i behold. Sammen med det optimistiske tårnet med den muntre basunengelen som værhane og den mørke, krumme taksteinen, gir den umiddelbart et troverdig 1700-tallsuttrykk. Virkeligheten er likevel mer sammensatt. Byens ekspansjon var noe av grunnlaget for at kirken ble bygget, men også årsaken til at den i 1939 måtte flyttes fra sin opprinnelige tomt. Da ble hovedferdselsåren inn til byen lagt der kirken sto.

1700-tallets kirkerom må ha vært praktfullt med sin rike utsmykning, kirkestoler oppe på veggene, høybenker under og lukkede kirkebenker inne på gulvet. Noe av denne prakten, brystningen i høybenkene, er gjenbrukt i galleribrystningene i dagens kirke. Prekestolen med sitt forkrøpede listverk, skåret av Lars Pedersen Bilthugger for denne kirken, er den samme som står der i dag. Bøylene på prekestolshimlingen ble skåret i utlandet. Sammen med de fire mastetrærne som danner bærepilarer for tårnet, gir dette en god pekepinn på hvordan rommets hovedelementer tok seg ut for nesten 300 år siden.

Det store krusifikset på korets nordvegg, dåpsfatet, den åttearmede messingkronen og alterstakene har også stått i kirken fra den var ny. Interessant er det også at skipsmodellen av seilskuta Immanuel er fra kirkens første tid, selv om dagens utgave riktignok er en kopi av originalen, som nå står i Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Biskop Krog hadde åpenbart ambisjoner for kirken «sin», og ga den navnet Anna Dorotheæ Kirke, etter sin kone. Men det er lite som tyder på at det var flere enn han selv som brukte dette navnet.

På 1800-tallet ble kirkerommet endret vesentlig to ganger. I 1834 ble den gamle altertavlen bygget ut med Gustav Adolph Lammers mørke, men inderlige getsemanescene. Vi vet ikke hvordan den gamle tavlen så ut, men Moses og døperen Johannes som flankerer Lammers, kommer fra denne.

Under den populære grundtvigianeren Fredrik Nannestad Wexelsens tid som sogneprest i Bakke (1852–1867), ble tilsynelatende det meste endret. Blant annet ble vinduer bygget om, de lukkede benkene forsvant og det samme gjorde det første orgelet. Kirken fikk da sitteplasser for 742 personer, mot rundt 400 i dag.

Dagens kirkerom, som hovedsakelig er fra 1939, er et forsøk på å kombinere moderne krav og elementer fra kirkens historie, med sterk vekt på 1700-tallet. Det var arkitektene Erling Krogseth og John Egil Tverdahl sammen med fargekonsulent Ola Seter som sto for dette.

• Bakke gård
• Bakke kloster
• Bakklandet
• Trondheim