Bakke (gård)

Hovedbygningen ble oppført i 1770-årene og var i sin tid et av de fineste gårdsanleggene i Strinda. Bygningen var opprinnelig 44 meter lang, med en grunnflate på 415 kvadratmeter. Taket er et seteritak, en sjelden takform i Norge, men som det finnes eksempler på i Trondheim og Trøndelag. Halvparten av hovedbygningen står igjen i dag, den andre delen ble revet i 1885. Dessuten finnes det en sidebygning og et stabbur på tunet. I kjelleren på hovedbygningen finnes ruiner av klosterkirken. Bygningene ble fredet i 1927.

Bakke kirke, som ble oppført av biskop Krog i 1716, ligger like sør for gården.

Bakke kloster ble sekularisert ved reformasjonen, og klosterbygningene ble sannsynligvis brent av svenskene i 1564. Gården ble på nytt ødelagt av svenskene i 1658. Bakke var hovedgården i Bakke klosters len og gods frem til innføringen av eneveldet i 1660. Lenet og gården ble da overdratt til brødrene Gabriel og Selius Marselis som brukelig pant, men eiendommen forble i kronens eie til 1683, da godset ble solgt til assessor Abraham Høyer. Gården fikk da setegårdsfrihet.

Neste eier ble assessorens sønn, kanselliråd Marcus Nissen Høyer, som solgte til borgermester Anders Christophersen Tønder. Hans etterfølger var svigersønnen, oberstløytnant Hans Kyhn, hvis arvinger 1699 solgte Bakke til biskop Peder Krog, som 1709 anla en reperbane på gården. Bebyggelsen på gården ble ødelagt av norske styrker under den svenske beleiringen av Trondheim i 1718. Biskop Krog oppførte nye bygninger, og anla en stor hage på Bakke, Bispehaugen. Etter biskopens død i 1731 satt enken med gården til 1746, da sønnen, magistratspresident og justisråd Christian Krog overtok. Deretter tilhørte gården i noen år hans søstersønn brannmajor Christian Collin og senere dennes bror amtmann Niels Collin. I 1766 ble gården overtatt av justisråd Krogs sønn, kaptein Carl Henning Krog, som oppførte den nåværende hovedbygningen.

Kaptein Krogs enke solgte i 1787 Bakke til regimentskvartermester Johannes Finne. Etter hans enke Abel Rebekka Bredals død ble gården delt i 1835. Svigersønnen, kaptein Jørgen Coldevin Rosenvinge, fikk den østre delen, som fikk navnet Rosenborg, og datteren Anne Margrethe Finne, gift med sogneprest på Frosta Svend Busch Brun, fikk den vestre. Delingen omfattet både gården og hovedbygningen, noe som medførte at tunet og hagen ble delt med et høyt plankegjerde. Godset ble frasolgt, og hovedgården ble utparsellert til bebyggelse etter hvert som byen vokste.

I 1858 ble Bakke gård (den vestre halvparten) kjøpt av familien Müller, som eide den til 1931, da eiendommen ble solgt til Trondheim kommune. Gården ble en stund benyttet som prestegård for Bakke menighet, og ble deretter overdratt til De grafiske fagforeninger, som i 2015 solgte gården til Gro Sivertsen og Jon Arild Johansen.

• Bakke kloster
• Bakklandet
• Trondheim