Arendal

Berggrunnen i hele kommunen hører til det sørøstnorske grunnfjellsområdet. Den består hovedsakelig av gneis med en strøkretning sørvest-nordøst, parallelt med kysten, men også noe granitt. Særlig merkes det jernmalmrike Arendalsfeltet, der det ble drevet gruvedrift på jernmalm helt fra 1660-tallet og til 1975, da Bråstad gruve ble nedlagt som den siste. I store perioder var dette landets viktigste jernmalmfelt, og i perioden 1620–1870 leverte gruvene her mer enn alle de øvrige norske jernmalmgruvene til sammen.

Iserosjonen i grunnfjellet i særlig siste istid har bidratt sterkt til utviklingen av den utpregede skjærgårdskysten i kommunen, som er sterkt innskåret av sund og viker, og med en rekke større og mindre øyer, holmer og skjær. Hisøy i vest er skilt fra fastlandet av Nidelvas to løp, og har lave skogkledde åser opp til 99 meter over havet. Tromøya er sterkt innskåret av kiler og småkupert, opp til 94 meter over havet (Vardåsen). Det er imidlertid sjelden at terrenget når opp i mer enn 50 meter over havet. Langs den ytre delen av Tromøya går en morenerygg som er en del av Raet, rullesteinsøyene Tromlingene. Utenfor kysten ved grensen til Grimstad i sør i kommunen ligger en tilsvarende rullesteinsøy, Målen.

Innenfor kysten er terrenget sterkt kupert, i nord og nordøst småkupert, skogkledt og vekslende mellom heier og fruktbare lavere områder. Høyest når heiene på grensen til Froland i nordvest. Her når Høgsteinsheia 271 meter over havet, og i nordøst når Skrattereidknuten 225 meter over havet. Ellers i kommunen er heiene betydelig lavere.

Kommunen har ti naturvernområder:

• Bjellandshaugane naturreservat, edelløvskog, 316,4 dekar, vernet i 2009
• Lusemyr naturreservat, myr, 145 9 dekar, vernet i 1986
• Raet nasjonalpark, marint, øyer og skjær, 609 159,2 dekar, vernet i 2016
• Buøyskjæra naturreservat, fuglefredning, 35, 6 dekar, vernet i 1980
• Lauvåsen naturreservat, skog, 236,1 dekar, vernet i 1978
• Bjorsund naturreservat, våtmark, 717 dekar, vernet i 1982
• Bjormyr naturreservat, myr, 47,8 dekar, vernet i 1986
• Seilskjærene naturreservat, fuglefredning, 18, 1 dekar, vernet i 1980
• Rørvikholmene naturreservat, fuglefredning, 44,5 dekar, vernet i 1980
• Skottjern naturreservat, våtmark, 13,6 dekar, vernet i 1982

Kaldeste måned er februar med normal på 1,1 °C, og varmeste måneder er juli og august, begge med normal på 16,6 °C. Mest nedbør er det i oktober med normal på 116,1 millimeter, og minst er det i april med normal på 48,2 millimeter. Målingene er gjort ved Torungen fyr målestasjon.

Arendal har hatt jevn vekst i folketallet siden andre verdenskrig, og i 2019 var folkemengden 73 prosent høyere enn i 1946 (etter dagens grenser). I tiårsperioden 2010–2020 økte kommunes folketall med gjennomsnittlig 0,8 prosent årlig, mot 0,9 prosent i Agder som helhet.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det fire tettsteder i Arendal. Tettstedene er til sammen 29,3 km², og omfatter 12 prosent av arealet i kommunen.

Arendal er et viktig administrasjons-, samferdsels- og handels- og servicesenter; særlig merkes offentlige administrasjons- og tjenestefunksjoner av regional betydning, blant annet statsforvalteren i Agder og fagadministrasjonene under fylkesmannsembetet i det nye Agder fylke, Sørlandet sykehus Arendal, og flere videregående skoler.

Av Arendals vel 20 000 arbeidsplasser i 2020 var bare under én prosent i primærnæringene og vel 20 prosent i sekundærnæringer. I tertiærnæringene, (tjenesteytende næringer) er i alt 40 prosent av kommunens arbeidsplasser offentlig administrasjon og tjenesteyting, og vel 38 prosent varehandel, overnattings-/serveringsvirksomhet, forretningsmessig og privat tjenesteyting.

Av arbeidsplassene i industrien er 58 prosent i verkstedindustrien, vesentlig i data- og elektrisk utstyrsindustri, maskinindustri og bygging av skip og boreplattformer. Industrien for øvrig er variert; viktigste bransje er næringsmiddelindustri med åtte prosent av industriens arbeidsplasser. Blant industribedriftene i Arendal merkes Arendals Bryggeri (Norges nest eldste bryggeri) og elektronikkbedriften Kitron i Kilsund. Det er lagt ut flere betydelige næringsområder i Arendal, blant annet Stoa, Moland Park og Longum Park, alle ved E18. Samtidig omdannes andre, relativt sentrale industriområder som Vindholmen like øst for bysenteret, til boligområder.

Selv om jordbruket betyr lite for sysselsettingen, har Arendal etter Grimstad størst jordbruksareal blant kommunene i tidligere Aust-Agder. Det dyrkes en del korn, og det er noe gartneridrift og husdyrhold. Det drives også noe skogbruk; avvirkningen i 2020 utgjorde 35 700 kubikkmeter. Arendal var den viktigste fiskerikommunen i tidligere Aust-Agder fylke, både etter ilandført fangst og fangstens verdi. Skalldyr utgjør tre fjerdedeler av den samlede verdien av den ilandførte fangsten i Arendal.

Turisttrafikken i kommunen er betydelig, først og fremst sommerturismen i skjærgården. I Arendal utgis én dagsavis, Agderposten, og én lokalavis, Arendals Tidende, med to ukentlige utgaver.

Mange av de sysselsatte i Arendal bor utenfor kommunen; i 2018 gjaldt dette 30 prosent av dem med arbeidssted i byen, hvorav elleve prosent bodde i Grimstad, sju prosent i de indre skogbygdene i fylket (Birkenes, Froland, Åmli, Vegårshei og Gjerstad; seks prosent i Froland alene) og to–tre prosent i Tvedestrand.

E18 går gjennom kommunen noe inne i landet. Fra denne fører fylkesvei 42 via Evje i Setesdal til Egersund. Langs kysten går fylkesvei 410 fra Arendal til Tvedestrand via Eydehav. Videre til Grimstad går fylkesvei 420 via Hisøy og Nedenes. Ellers har kommunen et tett veinett. Gjervoldsøy, Hisøy, Tromøya, Flosta og Tverrdalsøya har alle broer til fastlandet. Det går personferge fra Tyholmen til Hisøy og Tromøya. Vår, sommer og høst går det også ferge til Merdø.

Det er jernbaneforbindelse (Arendalsbanen) fra Arendal til Nelaug stasjon på Sørlandsbanen i korrespondanse med tog til Oslo og Kristiansand. Det er også ekspressbussforbindelser fra Arendal til disse byene. For øvrig er det bussforbindelsen til Kristiansand lufthavn, Kjevik.

I Arendal ligger Sørlandet sykehus avdeling Arendal. Arendal har to videregående skoler.

Arendal hører til Agder politidistrikt, Agder tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Østre Agder regionråd sammen med Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli.

Arendal kommune tilsvarer de åtte soknene Austre Moland, Barbu, Flosta, Hisøy, Stokken, Trefoldighet, Tromøy og Øyestad i Arendal prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

For statistiske formål er Arendal kommune (per 2016) inndelt i 13 delområder med til sammen 92 grunnkretser

Mot slutten av 1800-tallet hørte Arendal til Nedenæs fogderi i Nedenes amt.

Ladestedet ved munningen av Nidelva vokste frem om lag 200 år før Arendal fikk formelle kjøpstadsrettigheter 7. mai 1723. Da bodde anslagsvis 800–900 mennesker på et 340 dekar stort område. I 1807 hadde Arendal vokst til Norges nest største sjøfartsby etter Bergen, med elleve prosent av landets handelstonnasje. Napoleonskrigene i 1807–1814 og dårlige tider etterpå rammet også Arendal, men ny vekst i sjøfart og handel toppet seg fra 1851 da England opphevet navigasjonsakten. I 1884 var Arendal Norges fremste sjøfartsby med cirka 500 skip på i alt 210 000 tonn (13 prosent av landets tonnasje).

Da var imidlertid glansperioden over, og Arendal og de daværende nabokommunene gikk sammen med hele regionen inn i en stagnasjonsperiode som med kortere avbrudd varte frem til 1945. Dette skyldtes blant annet at rederne i byen fikk problemer ved overgangen fra seilskip til dampskip (seilskipstonnasjen i Norge kulminerte i 1890). Stagnasjonen i Arendal kan illustreres ved at Arendal tettsted, som hadde sterk vekst i folketallet frem til 1880-årene (16 080 innbyggere i 1890), fortsatt ved slutten av andre verdenskrig bare hadde 16 100 innbyggere. Siden har veksten i tettstedet igjen vært betydelig.

Det norske Arbeiderparti ble stiftet i Arendal i 1887.

Tyholmen er Arendals eldste bydel, og den har bevart mye av sitt særpreg takket være bevaring og fornyelse av den gamle bebyggelsen. Her ligger Trefoldighetskirken med et 82 meter høyt tårn, og byens tidligere rådhus (frem til 2005), tegnet av arkitekt Peder B. Jessen og oppført i 1813–1815 som privatbolig for Morten M. Kallevig.

Mot småbåthavnen Pollen ligger flere gamle severdige hus, blant annet Den gamle tollbod fra 1676. Øvre Tyholmen mot Kittelsbukta har gammel småhusbebyggelse. Etter tre bybranner på 1800-tallet ble deler av kanalene gjenfylt og bebyggelsen gjenreist i mur, med unntak av Tyholmen. Den vellykkede restaureringen av trearkitekturen gav Tyholmen Europa Nostra-prisen for miljøbevaring i 1992.

Innenfor Tyholmen ligger dagens bysentrum med moderne forretningsstrøk og en særegen blanding av gammelt og nytt; høydedragene omkring er i stor grad blitt brukt til boligstrøk, men har også gitt plass til skoler og andre institusjoner.

Merdøgaard Skjærgårdsmuseum er et skipperhjem fra seilskutetiden og inneholder blant annet et seilskuteverksted med en unik samling skipsutstyr. Industrimuseum i Eydehavn holder til i en arbeiderbolig fra 1913.

Utenfor Arendal ble det i 1844 bygget fyrstasjoner både på Store og Lille Torungen fordi det var datidens måte å skille fyrlyset utenfor Arendal fra fyrene på Jomfruland og Oksøy. I tillegg ble det samtidig bygget et innseilingsfyr på Sandvikodden og i 1885 også ett på Lille Skottholmen, enda lenger inne i Galtesund. Fyrene på Torungene er nå besøksfyr. Helt nord på kommunens kystlinje, på grensen mot Tvedestrand, ligger Ytre Møkkalasset fyr.

Arendal fikk nytt rådhus og kulturhus i 2005, hvor sistnevnte også har to teaterscener.

Fra 2012 har Arendalsuka, et årlig politisk arrangement, blitt arrangert.

Kommunevåpenet (godkjent i 1924) har en sølv krysseiler på tre sølv bølger mot en blå bakgrunn. Motivet var opprinnelig byfogdens, men ble senere overtatt av byen og forenklet i forbindelse med 200-årsjubileet i 1923.

Navnet Arendal kommer av norrønt Arnárdalr, hvor første ledd kan være avledet av elvenavnet Arná, det vil si ‘ørneelven’.

• Arendal tettsted
• Agder
• Norges geografi

• Arendal kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Arendal
• Miljødirektoratet: naturbase. Arendal

• Berntsen, Harald: Trekk av Stokkens historie, ca. 1600–1962, 1981, isbn 82-990787-0-9
• Bråstad, Kjell Jøran: Øyestad bygdebok, 1981, to bind.
• Dannevig, Birger: Arendal gjennom skiftende tider, 1973.
• Foss, Frithjof: Arendals Byes Historie, 1889–1893, to bind.
• Frøstrup, Johan Christian Brorson og Frøstrup, Johan Christian jr., (red.): Arendal byleksikon, 1998, isbn 82-91495-08-4.
• Gundersen, Bergår med flere: Gamle gårder i Øyestad, 1981-, to bind.
• Molden, Gunnar og Havran, Jiri: Seilskutebyen Arendal, 1998, isbn 82-91399-07-7.
• Molden, Gunnar: Tromøyfolk gjennom tidene, 1999-, ett bind, isbn 82-995101-0-4.
• Myrdal, Arne J.: Øyestad – Hiis historie, 1983–1984, fire bind.
• Scheel, Fredrik, (red.): Arendal fra fortid til nutid : utgit ved byens 200-aars jubileum som kjøbstad [...], 1923.
• Weierholt, Kristen: Austre Moland : ei bygdebok, 1959.