Andrew Jackson

Andrew Jackson var en amerikansk politiker for Det demokratiske partiet og USAs sjuende president i årene 1829–1837.

Som general vant Jackson berømmelse under krigen mot Storbritannia i 1812–1815. Han beseiret seminolene i Florida i 1818 og var territoriets guvernør i 1821–1823.

Jacksons presidenttid betegnet et systemskifte i amerikansk politisk liv og en demokratisering av det amerikanske samfunn. Han innførte det såkalte spoils-systemet, som gjorde flertallet av statsembetene til belønning for politisk støtte, en politikk som har vært ført helt opp til tiden etter andre verdenskrig, om enn med sterkere og sterkere begrensning – i alle fall på det føderale nivå.

Indian Removal Act ble undertegnet av Jackson 28. mai 1830. Den hadde til formål å presse urfolk som bodde øst for Mississippielven vestover. Urfolkenes lange ufrivillige marsj mot vest har fått betegnelsen Tårenes vei («Trail of tears»).

Jackson førte en bitter kamp mot «pengemonopolene» til delstatene på østkysten, bankene, noe som blant annet førte til nedleggelse av USAs nasjonalbank i 1836. Jackson var tilhenger av en sterk sentralmakt og motsatte seg enkeltstatenes krav om å kunne underkjenne kongressvedtak. Hans hensikt var likevel å beskytte «den lille mann» mot utnyttelse av kapitalkreftene og andre samfunnskrefter, inkludert offentlige myndigheter. En sterk føderal makt ble nødvendig for å beskytte borgernes frihet, ifølge Jackson og hans tilhengere.