Faktaboks

Anders Bratholm

Anders Elias Bratholm

Født
7. januar 1920, Oslo
Død
8. juli 2010, Bærum
Virke
Jurist
Familie

Adoptivforeldre: Fabrikkeier Johan Bernhard Bratholm (1893–1967) og Petra Marie Ratvik (1895–1971).

Gift 1) 1950 med lærer Bodil Margaretha Hansen (5.10.1920–9.6.1995), datter av jernbaneformann Ludvig Hansen (1878–1955) og forretningsdrivende Bertha Amalie Rud (1886–1964), ekteskapet oppløst 1977; 2) 1977 med Birthe Arneberg (født 1929), datter av arkitekt Arnstein Arneberg (1882–1961) og Eva Elisabeth Reimers (1901–1987).

Anders Bratholm

Anders Bratholm

Av /KF-arkiv ※.

Anders Bratholm var en norsk jurist. Han var var professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1960–1990.

Bratholm var formann i Straffelovkommisjonen og medlem av flere offentlige utvalg. Han var redaktør av det juridiske tidsskriftet Lov og Rett fra 1962 til 1990.

I 2006 var Bratholm den første som mottok Rettssikkerhetsprisen. Han var kjent som en dyktig formidler og som en frittalende debattant som stod på de svakestes side.

Bakgrunn og stillinger

Bratholm tok examen artium i 1940 og juridisk embetseksamen i Oslo i 1948. Han var redaktør av avisen DagningenLillehammer fra 1945 til 1947 og dommerfullmektig fra 1949 il 1950.

Etter studieopphold i USA fra 1950 til 1951 var han i årene 1952–1957 universitetsstipendiat ved Det juridiske fakultet i Oslo, der han i 1958 ble dr.juris på avhandlingen Pågripelse og varetektsfengsling (1957). Fra 1957 til 1958 var han sekretær i Fengselsstyret. I 1960 ble han utnevnt til professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, en stilling han innehadde til han fratrådte ved nådd aldersgrense i 1990.

Verv

Bratholm hadde et stort antall offentlige verv. Han var medlem av Regjeringens nedrustningsutvalg fra 1962 til 1970, Rådet for konflikt- og fredsforskning fra 1963 til 1972 og Statens tobakksskaderåd fra 1971 til 1980. Han var styreformann ved Norges Journalistskole fra 1965 til 1969, nestformann i Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd i 1970 og fungerende formann der fra 1971 til 1972, og styreformann i Universitetsforlaget fra 1977 til 1980. Videre var han medlem av Stiftelsen Fred fra 1986 til 1992 og styremedlem i Den norske Helsingforskomité fra 1990 til 1992.

Nærmere hans universitetsgjerning lå vervene som formann i Straffelovkommisjonen fra 1980 til 1992 og som medlem av Det kriminalitetsforebyggende råd fra 1984 til 1987. Og nærmest hans hjerte lå kanskje vervene som medlem av granskingskommisjonen for Reitgjerdet sykehus i 1980 og granskingsutvalget for politivold fra 1981 til 1982.

Forfatterskap og folkeopplysning

Bratholm hadde et omfattende juridisk forfatterskap, som eneforfatter og i samarbeid med andre, først og fremst på strafferettens og prosessens områder. Etter sin fratreden redigerte han i årene 1991–1998 sammen med Magnus Matningsdal en trebinds kommentar til straffeloven.

Hans forfatterskap er imidlertid på ingen måte begrenset til det faglig-juridiske. Han var den store formidler, gjennom alle år preget av den uslukkelige interessen for samfunnsspørsmål og folkeopplysning som fikk ham til å starte sitt yrkesliv som pressemann. Han hadde meninger om det meste og tiet nødig om dem – i en hyllest til ham på femtiårsdagen het det at 'Ingen kjenner dagen før Anders Bratholm har uttalt seg om den'.

Han startet i 1958 Universitetsforlagets kronikktjeneste, som leverte populærvitenskapelige artikler av universitetsforskere til et stort antall aviser, og han var fra starten i 1962 til 1990 redaktør av det juridiske tidsskriftet Lov og Rett.

Samfunnsengasjement

Bratholms sosiale ansvarsbevissthet og brennende engasjement mot urett brakte ham i frontlinjene der striden stod om rettferd også for dem som ikke i alle henseender hadde levd opp til samfunnets standardkrav. Han gikk med kraft og stor personlig oppofrelse inn i bekjempelsen av politivold i Norge, og ikke minst i kampen for ofrene i 'boomerangsakene' – de som var blitt tiltalt og uriktig dømt for usann forklaring etter å ha fortalt om politifolks voldsbruk.

Medlemskap og utmerkelser

Bratholm var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1963. Han mottok Fritt Ords honnørpris i 1986, Human-Etisk Forbunds humanistpris i 1990 og Universitetsforlagets jubileumspris for tidsskrifter samme år.

Utgivelser

  • Pågripelse og varetektsfengsel, doktoravhandling, 1957
  • Sivil rettergang (sammen med Jo Hov), 1973
  • Strafferett og samfunn, 1980
  • Politivold, 1986
  • Politiovergrep og personforfølgelse (redigert), 1987
  • Spesiell strafferett (sammen med Johs. Andenæs), 2. utg. 1990
  • Straffeloven, kommentarutgave (redigert sammen med Magnus Matningsdal), 3 bind, 1991–1998

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg