Alfred Russel Wallace

Wallace foretok sammen med Henry Walter Bates en forskningsferd til Amazonas-området 1848–1852 med det formål å samle informasjon om variasjon og utvikling hos arter. Han gjorde rede for ferden i A Narrative of Travels on the Amazon and Rio Negro (1853). På sin neste store reise til det sørøstlige Asia 1854–1862 gjorde han mange viktige oppdagelser og innsamlinger, både innen biologi, geologi, geografi, etnografi og andre naturfag, og hans bok om ferden, The Malay Archipelago (1869), var grunnleggende for europeernes kjennskap til området.

Under denne reisen skrev han et essay, hvor han på grunnlag av Thomas Malthus' populasjonsteori formulerte en teori om artenes opprinnelse. Skriftet ble sendt til Charles Darwin i 1858, som selv hadde kommet til lignende resultater uten å ha publisert dem, og uten at Wallace kjente til det. Darwin skrev et kort utdrag av sitt arbeid, og begge artikler ble publisert samtidig i 1858. Neste år kom Darwins hovedverk, Artenes opprinnelse. Wallace benektet aldri at Darwin var den første som fremsatte den nye teorien om artenes opprinnelse.

Wallace utga i 1870 en samling artikler om utviklingslæren, Contributions to the Theory of Natural Selection. I 1863 påviste han den dyregeografiske grenselinje, senere kalt Wallaces linje, mellom den orientalske og australske landdyrverden.

I 1876 utga han det banebrytende verket The Geographical Distribution of Animals (2 bind), hvor han ser dyregeografiske spørsmål i lys av utviklingslæren. Wallace regnes som en av grunnleggerne av moderne dyregeografi.

Sitt syn på utviklingslæren og artenes opprinnelse sammenfattet han i Darwinism (1889). My Life (2 bind, 1905) er erindringer.

• evolusjon
• utviklingslæren
• biogeografi
• Charles Darwin