Leonardo da Vinci var en italiensk maler, billedhugger, ingeniør og vitenskapsmann. Han var en av den europeiske kulturs største begavelser med renessansemenneskets mangesidighet og eksperimenterende interesse.
Han var født i småbyen Vinci nær Firenze og var sønn av en florentinsk notar og en bondejente. Allerede som barn viste han ualminnelige evner. Da familien dro til Firenze rundt 1466, satte faren ham i lære hos maleren og billedhuggeren Andrea del Verrocchio. Fra Leonardos læreår blir det fortalt om flere arbeider, blant annet et Medusa-hode, men de er alle forsvunnet.
Fra 1472 er Leonardo registrert som selvstendig maler. I 10 år virket han i Firenze, men bare få verker fra denne tiden er kjent. Et bebudelsesbilde i Uffizi i Firenze blir ansett som hans, likeså Madonna Benois fra 1478–1480 (Eremitasjen, St. Petersburg). Han har kanskje også malt en Maria-figur. I den ufullførte Hieronymus med løven fra 1481–1482 (Vatikanmuseet, Roma) hadde han allerede lagt ungrenessansens naturalisme bak seg. Fra denne tiden tilskrives også Damen med røyskatten ham, egentlig et portrett av Cecilia Gallerani. Sikkert fra denne tiden er De hellige tre kongers tilbedelse,bestilt i 1481, nå i Uffizi. Dette er en av tidens fornemste komposisjoner, der hele Leonardos interesse for perspektiv og figurgruppering kom fullverdig til syne.
I 1482 eller 1483 dro Leonardo til Milano, der han trådte i tjeneste hos Ludovico Sforza. Her malte han Madonna i grotten rundt 1482–1483 (Louvre, Paris), hvor gruppens harmoniske forhold til fantasilandskapet er skoledannende. Videre skapte han modellen til Francesco Sforzas rytterstatue, som ble ødelagt i 1499, og det berømte Nattverden fra 1495–1497 i spisesalen i klosteret Santa Maria delle Grazie. Nattverden er malt med oljetempera på tørr puss og er derfor sterkt ramponert; det ble restaurert etter andre verdenskrig. Det var derimot egentlig som festningskonstruktør og arkitekt han var tilkalt.
Leonardo forlot Milano i 1499 etter franskmennenes overfall. Han var igjen i Firenze fra 1501 til 1506, men en del av året 1502 var han i Romagna som festningsingeniør for Cesare Borgia. Fra den andre florentinertiden kjenner vi Anna selv tredje (Louvre, Paris) og kartongen til den (Burlington House, London), en gjennomarbeidet og dybdeskapende triangelkomposisjon. Hovedverket fra denne tiden er imidlertid Mona Lisa fra omkring 1503 (Louvre, Paris), som aldri ble fullført. Bildet fremstiller florentinerinnen Lisa Gherardini, gift med kjøpmannen Francesco del Giocondo, derav navnet Gioconda.
I konkurranse med Michelangelo utførte han også kartongen til Anghiarislaget for rådssalen i Palazzo Vecchio i Firenze. Kartongen er forsvunnet, men kjent som Kampen om fanen gjennom en tegning av Peter Paul Rubens, kobberstukket av Gérard Edelinck. I 1506–1513 var Leonardo mest i Milano, og fra denne tiden stammer Jomfru Maria med Jesusbarnet og Johannes døperen (Louvre, Paris). I 1514–1515 var han i Roma. I 1516 trådte han i tjeneste hos Frans 1 og tilbrakte sine siste år som hans hoffmaler på slottet Cloux ved Amboise.
Leonardos tegninger er en viktig nøkkel til hans kunst. Den største samlingen av dem er i Windsor Castle i Storbritannia. De gir innblikk i komposisjonen i flere av hans tapte verker og viser samtidig hans forståelse av og innlevelse i naturen og dens krefter. Leonardo nærte en dyp følelse for det menneskelige legemets skjønnhet, men hans yndlingstype står med sin myke ynde like fjernt fra antikkens skjønnhetsideal som fra Michelangelos dynamiske menneskeskildring.
Kunsten var for Leonardo også et psykologisk og vitenskapelig forskningsområde. Han interesserte seg særlig for sjelstilstandenes innflytelse på ansiktets utseende. Her spenner han svært vidt, fra den skjønne, nesten litt søtlige yngling- og kvinnetypen med det berømte «leonardske» smilet, til oldingtyper og kraftige, karikaturmessige studier. Det dramatiske livet som mange av disse studiene viser, finner vi også i hans store bilder med en overlegen komposisjon og nesten vitenskapelig oppbygning.
I portrettet nådde han en psykologisk innlevelse og hevet det ut av den sosiale og individuelle rammen og opp til et allmennmenneskelig plan. Særlig ved hjelp av hendene evnet han å gi et rikere og nyansert uttrykk. Han dyrket clair-obscuren finere enn sine forgjengere, men særlig gjennom sin bløte lysføring (sfumato) skulle han få betydning for ettertiden. Like viktig var hans bruk av luftperspektiv. Leonardo tilla fargen mindre betydning enn formen; hans koloritt var fremfor alt samstemt, ofte med kjølige blåtoner, men som helhet var den mild.
Vitenskapelig interesse
Hans Trattato della pittura viser ham som kunstteoretiker, men også en mengde andre vitenskapsgrener opptok ham: anatomi, fysiologi, fysikk, mekanikk, astronomi, geologi og filosofi. Hans manuskripter var lenge utydede; de er skrevet i speilskrift fordi Leonardo var venstrehendt. Blant de tingene han har vært inne på, er flymaskinen, fallskjermen, bakladningsgeværet, stridsvognen og blodomløpet. Så sent som i 1967 ble et manuskript av Leonardo gjenoppdaget i universitetsbiblioteket i Madrid med tallrike prøver på hans vitenskapelige og teknologiske eksperimentvilje. Blant annet fremlegger han her tegninger til avanserte kulelager og til maskiner for utstansing av metallplater av stor tynnhetsgrad.
Som ingeniør skal Leonardo ha vært fremragende, likeledes som musiker og dikter. Alt i alt var Leonardo et av få mennesker som kan betegnes som et universalgeni – han realiserte renessansens ideal uomo universale. Leonardos skrifter er utgitt av blant annet Jean Paul Richter (London 1883, revidert i 1970). Hans Quaderni d'anatomia er utgitt av Ove Conrad Langaard Vangensten, Adolf Fonahn og Halfdan Hopstock (6 bind, oversatt til engelsk og tysk, 1911–1916).
Bevarte malerier
| Verk | År | Sted |
|---|---|---|
| Portrett av Ginevra de Benci | cirka 1476 | National Gallery, Washington |
| Madonna med nelliken | 1470-årene | Alte Pinakothek, Munchen |
| Madonna Benois | 1478–1480 | Eremitasjen, St. Petersburg |
| Madonna Litta | cirka 1480 | Eremitasjen, St. Petersburg |
| De hellige tre kongers tilbedelse | 1481 | Uffiziene, Firenze |
| Madonna i grotten | cirka 1482–1483 | Louvre, Paris |
| Madonna i grotten | cirka 1506–1508 | National Gallery, London |
| Hieronymus med løven | 1481–1482 | Vatikanmuseet, Roma |
| En musiker | cirka 1485 | Ambrosiana, Milano |
| Damen med røyskatten | 1490–1491 | Czartoryski-galleriet, Kraków |
| Nattverden | 1495–1497 | Santa Maria delle Grazie, Milano |
| Mona Lisa (La Gioconda) | cirka 1503 | Louvre, Paris |
| Anna selv tredje | 1515 | Louvre, Paris |
| Johannes døperen | cirka 1515 | Louvre, Paris |
Tapte verker
Verker kjent gjennom forarbeider, kopier eller gjennom samtidige kilder.
| Verk | År | Sted |
|---|---|---|
| Ryttermonumentet over Francesco Sforza | 1483–1493 | Ødelagt i 1499 |
| Anghiarislaget | 1503–1506 | Palazzo Vecchio, Firenze. Ødelagt, veggen overmalt i 1565 |
| Leda med svanen | cirka 1506–1507 | Slottet i Fontainebleau. Forsvunnet på 1700-tallet |
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Bambach, Carmen C., red.: Leonardo da Vinci, master draftsman, 2003, isbn 0-300-09878-2
- Brown, David Alan: Leonardo da Vinci : origins of a genius, 1998, isbn 0-300-07246-5
- Clark, Kenneth: Leonardo da Vinci, 1988, isbn 0-670-80910-1
- Clark, Kenneth: The drawings of Leonardo da Vinci in the collection of Her Majesty the Queen at Windsor Castle, 2nd ed., 1968, 3 b., isbn 0714818100
- Marani, Pietro C.: Leonardo da Vinci : the complete paintings, 2003, isbn 0-8109-9159-4
- Wasserman, Jack: Leonardo, 1992, isbn 0-500-08053-4
- White, Michael: Leonardo : historien om Leonardo da Vinci, den første vitenskapsmann, 2001, isbn 82-517-8463-8