Versj. 14
Denne versjonen ble publisert av Autokorrektur 4. mars 2019. Artikkelen endret 22 tegn fra forrige versjon.

Lagtinget var ene av Stortingets to avdelinger mellom 1814 og 2009. Lagtinget bestod av 1/4 av Stortingets medlemmer. Lagtinget holdt sine møter i en egen sal, lagtingssalen.

Lovsaker ble behandlet i Lagtinget etter at de først var blitt vedtatt i Odelstinget. Hvis de to tingene ikke var enige, gikk saken tilbake for ny behandling i Odelstinget etterfulgt av ny behandling i Lagtinget. Var de to tingene fremdeles uenige, ble saken avgjort av Stortinget i plenum med to tredjedels flertall. Det var bare lovsaker som ble avgjort på denne måten. Andre saker, som for eksempel vedtak av statsbudsjettet, ble avgjort i plenum.

Lagtinget hadde også som oppgave å dømme i saker for Riksretten sammen med Høyesterett.

Med delingen i Odelstinget og Lagtinget var Stortinget frem til 2009 organisert som et tokammersystem i motsetning til dagens ettkammersystem.

På Riksforsamlingen i 1814 var det uenighet blant representantene om Stortinget skulle deles i to avdelinger eller ikke. Tilhengerene, med Christian Magnus Falsen i spissen, mente en deling ville sikre grundig overveielse av lovene og motvirke særinteresser og radikalisme. Motstanderne mente at et særskilt andrekammer, som Senatet i USA eller House of Lords i Storbritannia, ikke var nødvendig eller passet i et egalitært samfunn som det norske. Resultatet ble et kompromiss, som i praksis var et ettkammersystem forkledd som tokammersystem. Stortinget ble formelt delt i to avdelinger, men disse ble ikke valgt i forskjellige valg eller fra ulike samfunnsgrupper slik som i USA og Storbritannia. Lagtinget ble dermed ikke den modererende eliteforsamlingen som tilhengerene så for seg. Dessuten ble det bestemt at ved uenighet mellom Odelstinget og Lagtinget, skulle Stortinget i plenum vedta lovforslaget med 2/3 flertall. Siden Odelstinget utgjorde 3/4 av Stortingets medlemmer, kunne et stort flertall på Odelstinget i teorien overstyre Lagtinget.

Lagtingets sammensetning og begrensede fullmakter gjorde at Odelstinget ble den sentrale politiske arenaen. Etter at Norge på slutten av 1800-tallet fikk et system med parlamentarisme og politiske partier, ble det dessuten vanlig å gi Odelstinget og Lagtinget samme forholdmessige partisammensetning som Stortinget. Etter dette forekom det i praksis ytterst sjelden at de to tingene var uenige. Delingen i Odelsting og Lagting ble derfor overflødig. Erkjennelsen av dette førte til et grunnlovsvedtak 20. februar 2007 om å avskaffe begge ting og la lover bli vedtatt av Stortinget i plenum. Den gamle ordningen ble imidlertid beholdt ut den stortingsperioden man da var inne i, slik at endringen trådte i kraft 1. oktober 2009.

Navn

Begynte

Sluttet

Parti

Jakob A. Lothe

1945

1950

Venstre

Jakob A. Lothe

1950

1954

Venstre

Bent Røiseland

1954

1958

Venstre

Bent Røiseland

1958

1959

Venstre

Alv Kjøs

1959

1960

Senterpartiet

Bent Røiseland

1960

1961

Venstre

Nils Hønsvald

1961

1965

Arbeiderpartiet

Bent Røiseland

1965

1969

Venstre

Lars Korvald

1969

1972

Kristelig Folkeparti

Egil Aarvik

1972

1973

Kristelig Folkeparti

Torild Skard

1973

1977

Sosialistisk Valgforbund

Margit Tøsdal

1977

1981

Arbeiderpartiet

Thor Knudsen

1981

1985

Høyre

Thor Knudsen

1985

1989

Høyre

Hans J. Røsjorde

1989

1993

Fremskrittspartiet

Jan P. Syse

1993

1997

Høyre

Odd Holten

1997

2001

Kristelig Folkeparti

Lodve Solholm

2001

2005

Fremskrittspartiet

Inge Lønning

2005

2009

Høyre