Lagtinget

Lagtinget var ene av Stortingets to avdelinger mellom 1814 og 2009. Lagtinget bestod av 1/4 av Stortingets medlemmer. Lagtinget holdt sine møter i en egen sal, lagtingssalen.

Funksjoner

Lovsaker ble behandlet i Lagtinget etter at de først var blitt vedtatt i Odelstinget. Hvis de to tingene ikke var enige, gikk saken tilbake for ny behandling i Odelstinget etterfulgt av ny behandling i Lagtinget. Var de to tingene fremdeles uenige, ble saken avgjort av Stortinget i plenum med to tredjedels flertall. Det var bare lovsaker som ble avgjort på denne måten. Andre saker, som for eksempel vedtak av statsbudsjettet, ble avgjort i plenum.

Lagtinget hadde også som oppgave å dømme i saker for Riksretten sammen med Høyesterett.

bakgrunn

Med delingen i Odelstinget og Lagtinget var Stortinget frem til 2009 organisert som et tokammersystem i motsetning til dagens ettkammersystem.

På Riksforsamlingen i 1814 var det uenighet blant representantene om Stortinget skulle deles i to avdelinger eller ikke. Tilhengerene, med Christian Magnus Falsen i spissen, mente en deling ville sikre grundig overveielse av lovene og motvirke særinteresser og radikalisme. Motstanderne mente at et særskilt andrekammer, som Senatet i USA eller House of Lords i Storbritannia, ikke var nødvendig eller passet i et egalitært samfunn som det norske. Resultatet ble et kompromiss, som i praksis var et ettkammersystem forkledd som tokammersystem. Stortinget ble formelt delt i to avdelinger, men disse ble ikke valgt i forskjellige valg eller fra ulike samfunnsgrupper slik som i USA og Storbritannia. Lagtinget ble dermed ikke den modererende eliteforsamlingen som tilhengerene så for seg. Dessuten ble det bestemt at ved uenighet mellom Odelstinget og Lagtinget, skulle Stortinget i plenum vedta lovforslaget med 2/3 flertall. Siden Odelstinget utgjorde 3/4 av Stortingets medlemmer, kunne et stort flertall på Odelstinget i teorien overstyre Lagtinget.

OPPHEVET I 2009

Lagtingets sammensetning og begrensede fullmakter gjorde at Odelstinget ble den sentrale politiske arenaen. Etter at Norge på slutten av 1800-tallet fikk et system med parlamentarisme og politiske partier, ble det dessuten vanlig å gi Odelstinget og Lagtinget samme forholdmessige partisammensetning som Stortinget. Etter dette forekom det i praksis ytterst sjelden at de to tingene var uenige. Delingen i Odelsting og Lagting ble derfor overflødig. Erkjennelsen av dette førte til et grunnlovsvedtak 20. februar 2007 om å avskaffe begge ting og la lover bli vedtatt av Stortinget i plenum. Den gamle ordningen ble imidlertid beholdt ut den stortingsperioden man da var inne i, slik at endringen trådte i kraft 1. oktober 2009.

Lagtingspresidenter 1945-2009

Navn	Begynte	Sluttet	Parti
Jakob A. Lothe	1945	1950	Venstre
Jakob A. Lothe	1950	1954	Venstre
Bent Røiseland	1954	1958	Venstre
Bent Røiseland	1958	1959	Venstre
Alv Kjøs	1959	1960	Senterpartiet
Bent Røiseland	1960	1961	Venstre
Nils Hønsvald	1961	1965	Arbeiderpartiet
Bent Røiseland	1965	1969	Venstre
Lars Korvald	1969	1972	Kristelig Folkeparti
Egil Aarvik	1972	1973	Kristelig Folkeparti
Torild Skard	1973	1977	Sosialistisk Valgforbund
Margit Tøsdal	1977	1981	Arbeiderpartiet
Thor Knudsen	1981	1985	Høyre
Thor Knudsen	1985	1989	Høyre
Hans J. Røsjorde	1989	1993	Fremskrittspartiet
Jan P. Syse	1993	1997	Høyre
Odd Holten	1997	2001	Kristelig Folkeparti
Lodve Solholm	2001	2005	Fremskrittspartiet
Inge Lønning	2005	2009	Høyre