Lagtinget var ene av Stortingets to avdelinger mellom 1814 og 2009. Lagtinget bestod av 1/4 av Stortingets medlemmer. Lagtinget holdt sine møter i en egen sal, lagtingssalen.
Funksjoner
Lovsaker ble behandlet i Lagtinget etter at de først var blitt vedtatt i Odelstinget. Hvis de to tingene ikke var enige, gikk saken tilbake for ny behandling i Odelstinget etterfulgt av ny behandling i Lagtinget. Var de to tingene fremdeles uenige, ble saken avgjort av Stortinget i plenum med to tredjedels flertall. Det var bare lovsaker som ble avgjort på denne måten. Andre saker, som for eksempel vedtak av statsbudsjettet, ble avgjort i plenum.
Lagtinget hadde også som oppgave å dømme i saker for Riksretten sammen med Høyesterett.
bakgrunn
Med delingen i Odelstinget og Lagtinget var Stortinget frem til 2009 organisert som et tokammersystem i motsetning til dagens ettkammersystem.
På Riksforsamlingen i 1814 var det uenighet blant representantene om Stortinget skulle deles i to avdelinger eller ikke. Tilhengerene, med Christian Magnus Falsen i spissen, mente en deling ville sikre grundig overveielse av lovene og motvirke særinteresser og radikalisme. Motstanderne mente at et særskilt andrekammer, som Senatet i USA eller House of Lords i Storbritannia, ikke var nødvendig eller passet i et egalitært samfunn som det norske. Resultatet ble et kompromiss, som i praksis var et ettkammersystem forkledd som tokammersystem. Stortinget ble formelt delt i to avdelinger, men disse ble ikke valgt i forskjellige valg eller fra ulike samfunnsgrupper slik som i USA og Storbritannia. Lagtinget ble dermed ikke den modererende eliteforsamlingen som tilhengerene så for seg. Dessuten ble det bestemt at ved uenighet mellom Odelstinget og Lagtinget, skulle Stortinget i plenum vedta lovforslaget med 2/3 flertall. Siden Odelstinget utgjorde 3/4 av Stortingets medlemmer, kunne et stort flertall på Odelstinget i teorien overstyre Lagtinget.
OPPHEVET I 2009
Lagtingets sammensetning og begrensede fullmakter gjorde at Odelstinget ble den sentrale politiske arenaen. Etter at Norge på slutten av 1800-tallet fikk et system med parlamentarisme og politiske partier, ble det dessuten vanlig å gi Odelstinget og Lagtinget samme forholdmessige partisammensetning som Stortinget. Etter dette forekom det i praksis ytterst sjelden at de to tingene var uenige. Delingen i Odelsting og Lagting ble derfor overflødig. Erkjennelsen av dette førte til et grunnlovsvedtak 20. februar 2007 om å avskaffe begge ting og la lover bli vedtatt av Stortinget i plenum. Den gamle ordningen ble imidlertid beholdt ut den stortingsperioden man da var inne i, slik at endringen trådte i kraft 1. oktober 2009.
Lagtingspresidenter 1945-2009
Navn |
Begynte |
Sluttet |
Parti |
Jakob A. Lothe |
1945 |
1950 |
Venstre |
Jakob A. Lothe |
1950 |
1954 |
Venstre |
Bent Røiseland |
1954 |
1958 |
Venstre |
Bent Røiseland |
1958 |
1959 |
Venstre |
Alv Kjøs |
1959 |
1960 |
Senterpartiet |
Bent Røiseland |
1960 |
1961 |
Venstre |
Nils Hønsvald |
1961 |
1965 |
Arbeiderpartiet |
Bent Røiseland |
1965 |
1969 |
Venstre |
Lars Korvald |
1969 |
1972 |
Kristelig Folkeparti |
Egil Aarvik |
1972 |
1973 |
Kristelig Folkeparti |
Torild Skard |
1973 |
1977 |
Sosialistisk Valgforbund |
Margit Tøsdal |
1977 |
1981 |
Arbeiderpartiet |
Thor Knudsen |
1981 |
1985 |
Høyre |
Thor Knudsen |
1985 |
1989 |
Høyre |
Hans J. Røsjorde |
1989 |
1993 |
Fremskrittspartiet |
Jan P. Syse |
1993 |
1997 |
Høyre |
Odd Holten |
1997 |
2001 |
Kristelig Folkeparti |
Lodve Solholm |
2001 |
2005 |
Fremskrittspartiet |
Inge Lønning |
2005 |
2009 |
Høyre |