DDR er en forkortelse for Deutsche Demokratische Republik, som var det offisielle navnet på den østlige delen av den delte tyske staten i årene 1949–1990. I Norge ble staten omtalt som Øst-Tyskland. DDR var fra opprettelsen og fram til staten brøt sammen et kommunistisk diktatur, styrt av partiet Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED). Partiet selv kalte landet «en sosialistisk stat for arbeidere og bønder», og en fredsstat.
DDR var tilsluttet Warszawapakten, og var en del av Sovjetunionens interessesfære i Europa etter andre verdenskrig.
Opprettelsen
DDR ble grunnlagt 7. oktober 1949, få dager etter opprettelsen av Vest-Tyskland. Staten ble grunnlagt på territoriet som siden krigsnederlaget i mai 1945 hadde vært okkupert av Sovjetunionen. Den sovjetiskstyrte delen av Berlin ble gjort til hovedstad i den nyopprettede staten.
DDRs grunnlov trådte i kraft 7. oktober 1949. Samtidig ble DDRs parlament, som fikk navnet Volkskammer, konstituert. SEDs formann Otto Grotewohl ble utropt til ministerpresident og fikk i oppgave å danne regjering. SEDs andre formann, Wilhelm Pieck, ble DDRs president.
Innbyggere
Da andre verdenskrig var over, bodde om lag 19 millioner mennesker i den sovjetisk-okkuperte sonen som senere ble til staten DDR. I løpet av de 40 årene DDR eksisterte, gikk innbyggertallet stadig ned. En viktig grunn var at svært mange valgte å forlate DDR til fordel for Vest-Tyskland.
I 1961 ble Berlinmuren reist tvers gjennom Berlin mellom det daværende Øst-Berlin og Vest-Berlin. Muren var 45,1 kilometer lang. Hovedhensikten med å bygge muren var å hindre et stadig stigende antall flyktninger fra DDR i å krysse grensen.
Fra DDR-staten ble opprettet og fram til juni 1990 forlot 3,8 millioner mennesker DDR. Om lag 400 000 av disse vendte senere tilbake. Da DDR-staten brøt sammen høsten 1989 hadde landet om lag 16 millioner innbyggere.
Staten og partiet
Ifølge DDRs grunnlov var regjeringen, som i DDR ble kalt ministerrådet, det høyeste organet for maktutøvelse. Ministerrådet ble valgt av Volkskammer, og besto av representanter fra SED og fra blokkpartiene. I praksis var det imidlertid SEDs politbyrå som satt med makten.
Ministeriet for statssikkerhet (Stasi) var DDRs sikkerhetstjeneste i inn- og utland. Stasi var underlagt SED og oppfattet seg selv som partiets «skjold og sverd». Gjennom hele DDRs 40-årige historie fungerte Stasi som et overvåkingsorgan, og motarbeidet ethvert tilløp til opposisjon mot SED-regimet.
Oppløsningen
9. november 1989 ble Berlinmuren åpnet. 18. november fikk landet en ny regjering, ledet av Hans Modrow. Dette var en samlingsregjering som satt fram til den ble avløst av DDRs første og eneste demokratisk valgte regjering etter valget 18. mars 1990.
En samarbeidsregjering ledet av den kristenkonservative politikeren Lothar de Maiziére overtok etter dette. Denne regjeringens fremste oppgave ble å forberede avtalen som regulerte gjenforeningen av DDR og Vest-Tyskland. 20. september 1990 stemte DDRs Volkskammer og den vesttyske forbundsdagen ja til gjenforeningsavtalen. 3. oktober 1990 trådte avtalen i kraft, og Tyskland var dermed på nytt samlet.