Logg inn eller registrer deg☞

Tilbake til artikkelen

Tilbake til historikken

kommunikasjonsteknologi

Versj. 34
Denne versjonen ble publisert av Harald Øverby 22. september 2018. Artikkelen endret 11208 tegn fra forrige versjon.

Kommunikasjonsteknologi er teknologien til kommunikasjonsnett og nettbaserte tjenester. Disse teknologiene muliggjør kommunikasjon av informasjon over geografiske avstander.

Kommunikasjonsteknologi omfatter blant annet:

Siden slutten av 1800-tallet har det vært en svært omfattende utvikling av kommunikasjonsteknologien, særlig etter introduksjonen av telefoni og radio. Siden 1990-tallet har Internett og mobiltelefoni vært de viktigste kommunikasjonsteknologiene.

Historisk utvikling

Verdens første telegraflinje ble åpnet i USA i 1848. Den var 64 km lang. Den Norske Statstelegraf startet sin virksomhet 1. januar 1855 med en telegraflinje mellom Oslo og Drammen. Samme år ble det etablert linjer til Sverige, og disse var igjen knyttet til Danmark og deler av Europa. I 1870 nådde telegraflinjene til Vardø. Den første sjøkabelen for telegrafi mellom Europa og USA var på plass i 1867, mens den første sjøkabelen fra Norge mot utlandet (Arendal–Hirtshals, Danmark) var ferdig i 1869.

Den første telefonsamtalen ble ført i 1876. I Norge startet International Bell Telephone Company telefondrift i 1880 i Oslo. Telefonforbindelsene ble etablert med ledninger som var hengt opp i stolper, men allerede mot slutten av 1800-tallet gravde man ned kabler i bakken.

Første patent på en automatisk telefonsentral ble registrert i USA i 1872. I Norge ble den første automatiske telefonsentralen satt i drift i Skien i 1920, men så sent som i 1955 arbeidet cirka en tredjedel av de ansatte i Telegrafverket (7300 personer) med nummeropplysning eller med å koble samtaler. Arbeidet med å automatisere oppkoblingen av samtaler over større avstander, rikstelefon med fjernvalg, ble påbegynt i 1954, først mellom Oslo og Ski i Akershus. Dette arbeidet ble fullført i 1980-årene.

Telegraftjenesten ble etter hvert avløst av teleks, der en fjernskriver plassert hos en abonnent kunne kople opp forbindelse til andre abonnenter over hele verden. I 1946 ble den første teleksforbindelse mellom Oslo og utlandet åpnet. I 1988 hadde det verdensomspennende teleksnettet mer enn 1,5 millioner abonnenter i nesten 200 land.

Fjernskriverne hos abonnentene ble fra 1960-årene knyttet til automatiske koplingssentraler. Teleks- og telefaksdokumenter fikk etter hvert en solid juridisk status. Tjenesten er etter 2000 stort sett erstattet av elektronisk post (e-post).

Det første mobiltelefonnettet i Norge ble etablert i 1966, med manuell oppkopling av samtaler. Dette systemet ble i 1981 avløst av verdens første automatiske mobiltelefonnett, NMT, utviklet i fellesskap av de nordiske televerkene. Det var knyttet med automatvalg direkte til rikstelefonnettet.

I 1993 ble tatt i bruk et nytt verdensomspennende digitalt mobiltelefonnett, GSM, utviklet av de europeiske televerkene. Norske eksperter bidro sentralt på viktige punkter, blant annet for radioløsning og tekstmeldinger. Systemet har fått verdensomspennende utbredelse og er blitt større en det tradisjonelle faste telefonnettet. Gjennom flere utviklingstrinn (2G(enerasjon), 3G og 4G) er det kommet muligheter for dataformidling via mobilnettet med bitrater på mer enn 10 Mbit/s.

I 1964 ble det dannet en internasjonal organisasjon, Intelsat Ltd, som hadde som oppgave å etablere og drive et verdensomspennende nett av kommunikasjonssatellitter for faste telesamband. Norge var medlem fra starten. Sammen med de øvrige nordiske televerk ble deres første jordstasjon bygget ved Tanum i Sverige.

Som følge av den nye offshorevirksomheten utviklet det norske Televerket i 1976 Europas første innenlandske satellittsystem NORSAT for kommunikasjon med plattformene i Nordsjøen. Det ble også etablert forbindelse til Svalbard, der en så vidt kan se de geostasjonære satellittene over horisonten. Dermed ble det mulig å etablere rikstelefon med fjernvalg dit.

Norge var også aktiv ved etablering av INMARSAT-systemet i 1979 for mobil kommunikasjon via satellitt til skip. Tre stasjonære satellitter dekker de tre verdenshavene og fungerer som forsterkere mellom abonnentenes mobile brukerstasjoner og teleoperatørenes faste jordstasjoner på land. Disse er knyttet til de internasjonale telefon- og teleksnettene. Norges første egne jordstasjon, ved Eik nær Stavanger, samarbeider med utvalgte jordstasjoner i andre land for å dekke de tre verdenshavene.

I Nittedal utenfor Oslo etablerte Televerket i 1986 et stort anlegg for jordstasjoner, som etter hvert har fått et 50-tall store parabolantenner, opptil 18 meter i diameter. Her formidles blant annet TV-sendinger.

Fra 1990-årene gikk de mange ulike datanett som tidligere ble brukt innenfor næringsliv og forvaltning gradvis over til å nytte en ny felles protokoll, TCP/IP, som opprinnelig ble tatt i bruk fra 1983 i ARPANET. Standarden X.25 fra Den internasjonale teleunionen (ITU) var allerede fra 1970-årene tatt i utstrakt global bruk, til erstatning for leverandørers diverse egne løsninger. Med TCP/IP kunne ustandardiserte enkeltnett koples sammen til et resulterende «Interconnected network» (Internet).

De tidligste brukerne av det første, lukkede Internett var universiteter og forskningsinstitusjoner via UNINETT, men fra 1990-årene ble det etablert kommersielle tilbud for tilgang til Internett også for bedrifter og det brede publikum. Til Norge kom adgang til Internett først via det nordiske universitetsnettet NORDUNET i 1988. Den første tilkoblingen til ARPANETT kom allerede i 1973.

Omfanget av tjenester i Internett økte stadig, slike som e-post, informasjon i databaser, World Wide Web, IP-telefoni, musikk- og videofremføringer (strømming) og videokonferanse, og fra 2011 også TV-overføringer. Samtidig skjedde en rask utvikling av stadig billigere og kraftigere datautstyr til brukerne: PC og mobiltelefoner.

Brukertilslutning, bruksformer og formidlingskapasitet i Internett har siden tidlig på 2000-tallet vokst enormt over hele verden, og fortsetter å vokse i hurtig takt.

Regjeringen la i 2000 frem utredningen «Bredbånd for hele landet», der en regnet med at overføringshastigheter til sluttbrukere høyere enn cirka én Mbit/s kunne anses som bredbåndstilgang til Internett. Beste tilbud den gang var bitrate 128 kbit/s via ISDN, som sendte digitale signaler via de gamle kopperkablene ut til telefonabonnentene. Den etter hvert standardiserte DSL-teknologien («Digital Subscriber Line») ble tilbudt i Norge fra rundt 2001 med ADSL («Assymmetric Digital Subscriber Line»), der opp mot 1,5 Mbit/s bitrate kunne leveres ned til abonnentene, med noen hundre kbit/s bitrate i retur. I 2011 ble det tilbudt bitrater opptil 40 Mbit/s toveis overføring («dupleks») med såkalt VDSL («Very-High-speed Digital Subscriber Line»).

Nettbaserte tjenester er tjenester som benytter kommunikasjonsnett, for eksempel Internett. Disse tjenestene aksesseres av en bruker fra et brukerutstyr. Eksempler på nettbaserte tjenester er Facebook, Twitter, Snapchat, Google Search, Email og Dropbox. Nettbaserte tjenester har vokst frem i stort antall, i særlig grad etter lanseringen av World Wide Web og kommersialiseringen av Internett i 1993.

Brukerutstyr er det som brukerne benytter for å aksessere de nettbaserte tjenestene. Eksempler på brukerutstyr er mobiltelefoner, bærbare PCer og digitale TVer. Med lanseringen av iPhone og Android i 2007 kom det en revolusjon i brukerutstyret. Før 2007 var den bærbare PCen det mest solgte og viktigste brukerutstyret, men etter 2007 ble smarttelefonen det mest solgte brukerutstyret.

Teknisk nettstruktur

Et telenett består i prinsippet av terminaler, kabler, sentraler og transmisjonssystemer:

  • Terminalene er brukernes grensesnitt mot nettet og kan for eksempel være datamaskiner, telefoner eller telefaksapparater
  • Kablene og transmisjonssystemene har som oppgave å overføre elektroniske signaler mellom terminalene og sentralene, og innbyrdes mellom sentralene i nettet
  • Transmisjonssystemene kan være såkalte linjesystemer, som sender signaler over elektriske eller fiberoptiske kabler, radiolinjer eller satellittsystemer
  • Sentralene har som oppgave å koble opp forbindelser, enten direkte mellom terminaler tilknyttet samme sentral, eller via transmisjonssystemer og andre sentraler
  • Større virksomheter kan ha egne interne telenett med hussentraler som formidler telefontrafikk internt i virksomheten og mot det offentlige nettet

Med moderne teknologi blir skillene mellom tele- og datakommunikasjon nesten utvisket, og utviklingen har gått langt mot tjenesteintegrasjon, der alle typer elektronisk informasjon overføres i det samme kommunikasjonsnettet.

Les mer i Store norske leksikon