Chèvre, betyr geit på fransk, men er også en forkortet fellesbenevnelse for myke ferske oster av geitemelk. Benevnelsen knyttes ofte til geitoster fra Loire-området i Frankrike, men kan også være fra andre områder. Det finnes et vell av forskjellige oster og produsenter.
Det er chèvre fra gårdsysterier og små selvstendige meierier som er interessante. De er oftest upasteurisert (au lait cru), små, og tilvirkes i mange forskjellige former. Osten har en tynn spiselig skorpe som enten er sotet eller har tilløp til vekst av hvitmugg. Små flekker av blåmugg på skorpen kan ellers forekomme ved lagring og er ufarlig.
En chèvre skal være fersk og myk, men har ofte en kritthvit, fast og smuldrete kjerne. Modningen tar inntil to uker, selv om varianter med lenger modningstid forekommer. Fersk ost har mild og fin smak av geitemelk, men ved modning blir smaken skarpere.
Fettinnhold i tørrstoffet for chèvre varierer fra 15 til 25 prosent.
Noen av de mest kjente ostene inkluderer blant annet:
- Valençay, som etter legenden Napoleon 1 Bonaparte har satt sitt preg på
- Crottin de Chavignol
- Chabichou du Poitou
- Cathare – formet som et stort flatt hjul og med Katarenes merke på osten
- Banon, pakket i kastanjeblader
- Selles-sur-Cher
- Sainte-Maure de Touraine med et rugstrå gjennom osten
- Pouligny-Saint-Pierre
- Rocamadour – en liten munnfull på 35 gram fra Pyreneene.
Norske geitoster av chèvretype forekommer også og med til dels god kvalitet.