Kovalent binding er binding mellom to atomer i et molekyl som skyldes deling av et elektronpar mellom de to atomene i molekylet: A:B.
Fra den modellen kan vi forutsi formen på enkle molekyler.
Eksempel
Grunnstoffet hydrogen forekommer i alminnelighet ikke som atomer, men som to-atomige molekyler, H2. Dannelsen av hydrogenmolekylet tenkes som H· + H· ⇆ H:H, hvor prikkene betegner elektroner. Dette gir en sterk kovalent binding, kalt en elektronparbinding. En alminnelig skrivemåte er H–H hvor streken betyr et elektronpar.
En mer eksakt beregning av elektronfordelingen i hydrogenmolekylet gir en mindre lokalisert fordeling av elektronene som heller kan ses på som en sky av elektroner rundt begge atomkjernene og ikke med noen særlig større tetthet mellom de to atomkjernene (se kvantekjemi).
Deling av flere elektronpar
I O2-molekylet deler de to atomene to elektronpar O::O, og i N2-molekylet deler de to N-atomene tre elektronpar N:::N.
Deling av ett par kalles en enkeltbinding, deling av to par kalles en dobbeltbinding og deling av tre elektronpar kalles en trippelbinding. Vi kan også erstattet : med en strek som i H−H, O=O og N≡N.
Frastøtning mellom ElEKTRONPAR
Vi antar at et atom kan maksimalt være omgitt av fire par dvs 8 elektroner (kalles åtteregelen eller oktettregelen). Dette ble foreslått av Gilbert N. Lewis i 1906.
Noen eksempler
Vi ser på grunnstoffene i første periode i periodesystemet fra og med karbon: et karbonatom inneholder 4 elektroner i det ytterste skallet, et nitrogenatom inneholder 5 elektroner, et oksygenatom 6 elektroner, et fluoratom 7 elektroner og et neonatom 8 elektroner i det ytterste skallet.
Plasserer vi de 4 elektronene i et karbonatom i hvert sitt par kan karbonatomet danne kovalente bindinger til fire H-atomer. Strukturformelen for metanmolekylet blir følgelig CH4. Tilsvarende blir strukturformelen for ammoniakkmolekylet NH3, for vannmolekylet H2O og for HF-molekylet HF. I disse formlene er ledige elektronpar sløyfet.
Da parene har samme elektriske ladning frastøter de hverandre og vil være så langt fra hverandre som mulig. Derfor blir metanmolekylet tetraedrisk, ammoniakkmolekylet pyramidalt og vannmolekylet vinklet som vist i figuren. Det passer med hvordan molekylstrukturen er bestemt eksperimentelt.