Elie Wiesel, amerikansk jødisk forfatter. Han satt i konsentrasjonsleiren Auschwitz under den annen verdenskrig, og den opplevelsen preget hans liv og diktning. Etter krigen bodde han først i Frankrike, fra 1956 i USA.
Professor i jødisk filosofi og religionshistorie ved Boston University fra 1976; leder for den amerikanske presidents Holocaust-kommisjon som fikk som oppgave å samle alle vitnesbyrd om jødenes skjebne i konsentrasjonsleirene under den annen verdenskrig.
Wiesel utga en rekke romaner og vitenskapelige skrifter på fransk. Oversatt til norsk er bl.a. Lykkens by (1964), De tause jøder (1969), Natten (1971), Daggry (1976), Dagen (1977), De dødes sang (1980), Testamentet (1981), Den femte sønn (1984) og Tusmørket i det fjerne (1987). Prosessen mot Gud ble oppført på Det norske teatret 1981. Første bind av hans selvbiografi, Tous les fleuves vont à la mer, kom i 1994. Wiesel ble tildelt Nobels fredspris i 1986.I henholdsvis 1995 og 1999 kom Wiesels memoarer ut i to bind med titlene All Rivers Run to the Sea og And the Sea is Never Full. En roman om skyld og uskyld, The Judges, kom ut i 2002.
Ekstern lenke
Litteratur
- Stenersen, Øivind m.fl.: Nobels fredspris, 2001, isbn 82-02-17023-0, Finn boken