Dhodhekánisos ('de tolv øyene'), gresk øygruppe lengst sørøst i Egeerhavet, ved Lilleasias kyst; 2676 km2. Hovedstad: Rhodos.
Tross navnet regnes til øygruppen 14 hovedøyer og ca. 40 småøyer og rev. De 12 hovedøyene som har gitt øygruppen navn, er Pátmos, Lipsos, Leros, Kalymnos, Kós, Nisyros, Astypalaia, Symí, Telos, Khalkí, Karpathos og Kasos. Her er ikke Rhodos, den største øya, regnet med, og heller ikke den lille Kastellorizo (Megiste), som ligger alene lengst i sørøst.
Med unntak av Rhodos og Kos, er øyene lite fruktbare. Det dyrkes noe frukt, hvete og tobakk, og drives fiske og svampdykking. Det er bygd opp en omfattende turistindustri, spesielt på Rhodos og Kos.
Historikk
I 1523 kom øyene under tyrkisk styre, fra 1652 med en viss form for selvstyre (bortsett fra Rhodos og Kos). Tyrkisk provins fra 1869. Okkupert av italienerne under den italiensk-tyrkiske krig 1912. Italiensk ble gjort til offisielt språk på øyene. Fra 1925 måtte innbyggerne ta italiensk statsborgerskap. Etter Italias sammenbrudd i den annen verdenskrig 1943 ble øyene holdt av tyskerne til krigens slutt. Greske fra 1947.