Europarådet, europeisk samarbeidsorgan etablert i 1949 med Norge som en av ti grunnleggere (Belgia, Danmark, Frankrike, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Storbritannia og Sverige). Organisasjonen har 47 medlemsland med til sammen 820 mill. innbyggere (2013); alle europeiske land utenom Hviterussland og Kosovo, se medlemsliste til slutt i artikkelen. Hviterussland oppfyller ikke betingelsene for medlemskap, bl.a. praktiseres det fortsatt dødsstraff. Europarådet har flere ganger, senest 15. mai 2014 oppfordret Minsk-regjeringen om å avstå fra henrettelser som et skritt i retning av å avvikle systemet med dødsstraff.
Europarådets viktigste oppgave er å verne om menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsippet. Dette skjer blant annet gjennom overenskomster og konvensjoner. I regi av Europarådet er det forhandlet fram vel 200 konvensjoner, som har egne kontrollmekanismer for vurdering av hvordan partene overholder forpliktelsene.
Europarådet har sete i Strasbourg, Frankrike. De offisielle språk i organisasjonen er engelsk og fransk. Thorbjørn Jagland har vært generalsekretær i Europarådet siden 2009.
Flagg
Europarådets flagg som ble tatt i bruk i 1955, er tolv gullstjerner i sirkel på blå bunn. De 12 stjernene er et symbol på det perfekte: 12 måneder i året, etc. I 1985 ga Europarådet anledning også for EU å bruke dette flagget. Det gjorde EU i 1986. De to organisasjonene må ikke forveksles.
Søkerland og observatører
Hviterussland søkte om medlemskap 12. mars 1993, men oppfyller ikke forpliktelsene for deltakelse i organisasjonen. Kosovo har ennå (2014) ikke søkt om medlemskap.
Vatikanstaten er heller ikke medlem av organisasjonen, men har observatørstatus. Det har også Canada, Israel, Japan, Mexico og USA. En stat har adgang til å trekke seg ut av samarbeidet og si opp medlemskapet, men kan også ekskluderes av andre medlemmer.
Organisasjon
Ministerkomiteen
Ministerkomiteen som er organisasjonens politiske organ, har ett årlig møte på utenriksministernivå og kan ellers komme sammen på politisk nivå etter behov. Gjennom medlemslandenes faste representanter holder Ministerkomiteen møte på ambassadørnivå hver uke.
Sakene i Ministerkomiteen blir forberedt av en rekke tematiske rapportørgrupper, hvor representanter for medlemslandenes faste delegasjoner deltar. Ekspertgrupper er etablert på en rekke fagfelter. Formannskapet i Ministerkomiteen roterer hver sjette måned (mai og november) mellom medlemslandene i alfabetisk rekkefølge. Aserbajdsjan overtok formannskapet fra Østerrike i mai 2014.
Norge hadde sist formannskapet i perioden november 2004 - mai 2005. Av stor betydning er også fagministerkonferansene som arrangeres av Europarådet.
Parlamentarikerforsamlingen
Parlamentarikerforsamlingen har fire sesjoner i året, hver på en uke. Forsamlingen omfatter 318 representanter, med like mange vararepresentanter som møter fast, til sammen 636. Norge har fem representanter og fem vararepresentanter.
Parlamentarikerforsamlingen spiller en aktiv rolle i Europarådet og er med på å legge føringer for samarbeidet gjennom ulike anbefalinger. Anne Brasseur fra Luxembourg har vært president i parlamentarikerforsamlingen siden januar 2014.
På bakgrunn av Russlands anneksjon av Krim besluttet parlamentarikerforsamlingen 10. april 2014 å frata den russiske delegasjons rett til å stemme ved voteringer på forsamlingens sesjoner, samt å delta i forsamlingens styringsorganer og å delta i overvåkingsdelegasjoner ved valg i Europarådets medlemsland. Vedtaket gjelder til parlamentarikerforsamlingens første sesjon i 2015 (26. - 30. januar 2015).
Kongressen av regionale og kommunale myndigheter
Et annet viktig forum er Kongressen av regionale og kommunale myndigheter, som ble etablert i 1994. Kongressen omfatter 318 representanter og 318 vararepresentanter. Norge har fem representanter og fem vararepresentanter. Kongressen som har to plenumssesjoner pr. år, arbeider for å fremme lokalt og regionalt demokrati og selvstyre på grunnlag av blant annet Det europeiske charteret om lokalt selvstyre.
Siden 2012 har Herwig van Staa fra Østerrike vært president i kongressen. Halvdan Skard var kongressens president 2006-08.
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen er et sentralt organ i Europarådet. Europarådet har en egen kommissær for menneskerettigheter. Nils Muiznieks, Lativa har hatt denne stillingen siden 2012.
Venezia-kommisjonen
Den europeiske kommisjonen for demokrati gjennom lovgivning (Venezia-kommisjonen) ble opprettet i 1990 for å støtte demokratiseringsprosessen i de sentral- og østeuropeiske land ved å gi juridisk assistanse ved utformingen av grunnlov og andre sentrale lover.
Kommisjonen har 59 medlemsland (2014): de 47 land som er medlemmer av Europarådet og 12 andre land (Algerie, Brasil, Chile, Israel, Kasakhstan, Kirgisistan, Marokko, Mexico, Peru, Sør-Korea, Tunisia og USA). Hviterussland er assosiert medlem.
Etter hvert er arbeidsområdet blitt utvidet til å omfatte land utenfor Europa. Således bistod kommisjonen i arbeidet med Tunisias nye grunnlov, som ble vedtatt 27. januar 2014.
utviklingsbank
Europarådet etablerte i 1956 en egen europeisk utviklingsbank med sete i Paris. Dette er den eneste finansielle institusjon i Europa med et utelukkende sosialt formål. Banken har 41 medlemsland: 40 av Europarådets medlemmer samt Kosovo.
ungdomssenter
Det er opprettet et eget europeisk ungdomssenter og ungdomsfond med sikte på å fremme ungdomsarbeidet i Europa.
sekretariat
Sekretariatet på vel 2000 ansatte ledes av en generalsekretær. Thorbjørn Jagland ble 29. september 2009 valgt til denne stillingen for en periode av fem år, og tiltrådte 1. oktober 2009. Som generalsekretær har Thorbjørn Jagland spesielt arbeidet for en reform av organisasjonen for å gjøre den mer slagkraftig i den videre utvikling av demokratisk sikkerhet og stabilitet i Europa.
Den norske regjeringen besluttet i november 2013 å lansere Jaglands kandidatur til gjenvalg i 2014 som generalsekretær for en ny periode på fem år. Kandidaturet ble offisielt lansert under ministermøtet i Europarådet 6. november 2013.
Ministerkomiteen vedtok 21. februar 2014 å fremme to kandidaturer til stillingen som generalsekretær: Thorbjørn Jagland og Sabine Leutheusser-Schnarrenberger fra Tyskland. Generalsekretæren skal velges av parlamentarikerforsamlingen under dens sesjon i Strasbourg 23. - 27. juni 2014.
toppmøter
Europarådet har avholdt tre toppmøter på stats- og regjeringssjefsnivå: i Wien 1993, i Strasbourg 1997 og i Warszawa 2005.
Historikk
Opprettelsen av Europarådet kom på bakgrunn av den kalde krigen. Utviklingen i Øst-Europa gikk i antidemokratisk retning, og landene i Vest-Europa fant det nødvendig å organisere seg mot sovjetisk ekspansjonisme. Europarådet fikk imidlertid ingen overnasjonale fullmakter. Også sikkerhetspolitikken ble utelatt; parallelt med Europarådet utviklet derfor også det vesteuropeiske økonomiske og sikkerhetspolitiske samarbeidet seg.
Utviklingen av antall medlemsland illustrerer de politiske endringene i Europa fra slutten av 1980-årene, ettersom stadig flere land har tilfredsstilt Rådets strenge krav til vern av menneskerettighetene, demokrati og rettsstatsprinsippene. Å oppnå medlemskap i Europarådet har vært en viktig milepæl for mange av de tidligere kommuniststatene.
I 1990 var Ungarn det første av disse landene som ble medlem. Ukraina ble medlem i 1995 og Russland i 1996. Montenegro er det siste land som til nå (2014) er tatt opp som medlem.
Betydning
Europarådet har særlig styrket det europeiske samarbeid på det kulturelle, sosiale og juridiske område. Av særlig betydning i denne sammenheng er Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Blant øvrige konvensjoner kan nevnes kulturkonvensjonen, som tar sikte på å utvikle nasjonale bidrag til den felles kulturarv, den europeiske sosialpakt, som har som formål å gjennomføre like sosiale rettigheter i Europa, konvensjonen for sosial trygghet, konvensjonen om bekjempelse av terrorisme og konvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter.
Konvensjoner er også inngått på feltene utdanning, helse, bekjempelse av korrupsjon, bekjempelse av blant annet menneskehandel, narkotika og doping. På sistnevnte felt samarbeider Europarådet med WADA - Verdens Antidopingbyrå.
Etter den såkalte Jasmin-revolusjonen ble Europarådet i 2011 engasjert i bistand til Tunisia i forbindelse med avholdelse av frie og uavhengige valg i landet. Organisasjonen arbeider også for å fremme den demokratiske utvikling i andre nordafrikanske land.
Etter at det ukrainske parlament 22. februar 2014 avsatte Viktor Janukovitsj som landets president har Europarådet vært spesielt engasjert i arbeidet med å utarbeide en ny grunnlov og en ny valglov for Ukraina.
Medlemsland i Europarådet
| Opprinnelige medlemmer | |
|---|---|
| Belgia | |
| Danmark | |
| Frankrike | |
| Irland | |
| Italia | |
| Luxembourg | |
| Nederland | |
| Norge | |
| Storbritannia | |
| Sverige | |
| Senere medlemmer | |
| Hellas1 | 1949 |
| Tyrkia | 1949 |
| Island | 1950 |
| Vest-Tyskland2 | 1951 |
| Østerrike | 1956 |
| Kypros | 1961 |
| Sveits | 1963 |
| Malta | 1965 |
| Portugal | 1976 |
| Spania | 1977 |
| Liechtenstein | 1978 |
| San Marino | 1988 |
| Finland | 1989 |
| Ungarn | 1990 |
| Polen | 1991 |
| Bulgaria | 1992 |
| Estland | 1993 |
| Litauen | 1993 |
| Tsjekkia3 | 1993 |
| Slovakia3 | 1993 |
| Slovenia | 1993 |
| Romania | 1993 |
| Andorra | 1994 |
| Latvia | 1995 |
| Moldova | 1995 |
| Albania | 1995 |
| Ukraina | 1995 |
| Makedonia | 1995 |
| Russland | 1996 |
| Kroatia | 1996 |
| Georgia | 1999 |
| Armenia | 2001 |
| Aserbajdsjan | 2001 |
| Bosnia-Hercegovina | 2002 |
| Serbia | 2003 |
| Monaco | 2004 |
| Montenegro | 2007 |
1Ikke medlem 1969–74
2Det gjenforente Tyskland fra 1990
3Tsjekkoslovakia var medlem 1991–93