Martin Tranmæl, født i Melhus, norsk politiker (A). Fagorganisert som malerlærling i Trondheim 1896. Medlem av den første redaksjonskomité for arbeideravisen Ny Tid 1899. Tranmæl arbeidet som malersvenn i USA 1900–02 og 1903–05 og ble sterkt interessert i de revolusjonære retninger innenfor amerikansk arbeiderbevegelse. 1902–03 og etter 1905 tok han intenst del i arbeiderbevegelsens agitasjon i Trøndelag. Medarbeider i Ny Tid, flere ganger konstituert som redaktør. Tok initiativet til Fagopposisjonen av 1911. Tranmæl redigerte Ny Tid 1913–18 og gjorde bladet til hovedorgan for den radikale fløy i norsk arbeiderbevegelse. Sammen med Kyrre Grepp ledet han denne retningen til seier i Det norske Arbeiderparti 1918 og ble partiets sekretær. 1921 overtok han redaksjonen av Social-Demokraten (fra 1923 Arbeiderbladet) og ble i denne stilling til 1949. Han hadde en vesentlig del i agitasjonen for å få flertallet av Arbeiderpartiet til å godta «Moskvatesene», men var også leder for den politikk som førte til brudd med den kommunistiske internasjonale 1923. Tranmæl fastholdt gjennom 1920-årene de revolusjonære prinsipper, deltok i antimilitaristisk agitasjon og støttet en rekke ulovlige streiker. Han ble flere ganger dømt til fengselsstraff for sin agitasjon. I 1930-årene deltok han i den norske arbeiderbevegelses omstilling fra revolusjonær til reformistisk politikk, og hans posisjon hadde meget å si for at denne omstillingen ble gjennomført med liten friksjon innenfor bevegelsen. 1940–45 var han i Stockholm, der han bidrog sterkt til å skape forståelse for Norges stilling.
Tranmæl var viseordfører i Trondheim 1917–18, stortingsmann fra Oslo 1925–27, medlem av Stortingets Nobelkomité 1938–64. Han ønsket likevel aldri offisielle verv, enda hans posisjon i arbeiderbevegelsen ellers kunne gjort ham selvskreven som statsminister. Tranmæls enestående posisjon innad i arbeiderbevegelsen gav seg utslag i en rekke tillitsverv: Medlem av Det norske Arbeiderpartis sentralstyre 1918–63, medlem av LOs sekretariat 1920–46, med et par års avbrudd i 1920-årene, medlem av samarbeidskomiteen mellom LO og DNA 1927–59.
Tranmæl ble berømt og beryktet som folketaler og agitator. Men først og fremst var han organisasjonsmann, i full forvissning om at organisasjonens styrke var grunnlaget for arbeiderklassens maktstilling i samfunnet. Hele sitt liv var han aktiv avholdsmann. Tranmæl tok 1930 initiativet til å danne det første Arbeidernes Avholdslag og 1932 Arbeidernes Avholdslandslag.