Auschwitz, det tyske navn på den polske byen Oświęcim, ved elven Wisła, 30 km sørøst for Katowice og 50 km vest fror Kraków. Her lå under den annen verdenskrig tyskernes største konsentrasjonsleir, som var spesialbygd for masseutrydding av mennesker. Grunnen til at Oświęcim ble vagt var at her kunne man etablere leiren i et område hvor det var en viss avstand til nærmeste bebyggelse. Det ville også være lett å utvide leiren og isolere den fra omverdenen. Videre var Oświęcim et viktig jernbanepunkt.
Heinrich Himmler ga i april 1940 ordre om å etablere en leir i en tidligere polsk kaserne; den ble i juni tatt i bruk for politiske fanger, stort sett polske. 14. juni 1940 førte Gestapo de første politiske fangene til Auschwitz-leiren. Det var 728 polakker fra Tarnów. Anslagene over hvor mange som ble drept i Auschwitz, har variert fra 1 til 4 millioner. Man regner nå at mellom 1,1 og 2 millioner ble drept. De fleste ofrene var jøder, men også et stort antall polakker, sigøynere og andre ble myrdet.
Auschwitz bestod av tre hovedleire og rundt 40 tilleggsleire. Den første hovedleiren ble senere kalt Auschwitz 1. Auschwitz 2 eller Birkenau (polsk: Brzezinka) ble bygd 3 km unna i oktober 1941. Først rommet den russiske krigsfanger. De fleste ble drept eller døde på grunn av forholdene i leiren kort etter ankomst. Fra mars 1942 fungerte den som en ren utryddelsesleir, vesentlig for jøder, men også for sigøynere. 6 km borte, nær landsbyen Dwory, lå Auschwitz 3 (Monowitz, Monowice), som fra mai 1942 ble brukt som slavearbeidsleir i tilknytning til de nærliggende Buna-fabrikkene (I.G. Farbenindustrie) for fremstilling av syntetisk gummi. Et stort antall jødiske slavearbeidere døde der. Massemordene av jøder ved hjelp av gass begynte i januar 1942 i Birkenau. Nye gasskamre og krematorier ble bygd etter hvert. Kommandant for alle leirene var Rudolf Höss.
Da den sovjetiske hæren nærmet seg høsten 1944, gav Himmler i november ordre om å stanse gassingen og slette de synligste sporene etter utryddelsene. Auschwitz ble inntatt av sovjetiske soldater 27. januar 1945.
Etter andre verdenskrig har leiren blitt symbolet fremfor noe på nazistenes utryddelsespolitikk overfor de europeiske jødene. Gjennom hele etterkrigstiden, og spesielt fra 1980- og 1990-årene, er det fra nazivennlig hold og annet antisemittisk hold blitt gjort forsøk på å benekte eller minimalisere det som skjedde under nazistenes jødeutryddelser, inkludert Auschwitz.
I 1947 ble museet Memorial and Museum Auscwitz-Birkenau etablert. Dette museet som i 1979 ble oppført på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv, besøkes av mer enn 1 mill. personer hvert år. Museet omfatter Auschwitz 1 og 2. Over hovedporten til Auschwitz 1 står skiltet "Arbeit macht frei". I begge leirene står bevarte blokker og fangebrakker, sammen med hovedinnganger, vakttårn og priggtrådgjerder. Noen av de konstruksjonene som nazistene ødela da de måtte rømme leiren, er bygd opp igjen med de originale delene. Fengselsblokkene inneholder utstillinger som viser leirens historie. De forsøker også å vise hvilke lidelser fanger fra forskjellige nasjoner gjennomgikk før de ble drept.
Norge og Auschwitz
I alt ble det deportert 767 norske jøder til Auschwitz. Bare 32 av disse overlevde krigen. De første og største gruppen på 532 jøder (302 menn, 188 kvinner og 42 barn) ble sendt med troppeskipet "Donau" fra Oslo 26. november 1942 til Szczecin (nå i Polen) og derfra videre med tog til konsentrasjonsleiren 1. desember 1942. Bare arbeidsdyktige menn overlevde ankomstdagen.
Ved 50-årsdagen for frigjøringen av Auschwitz 27. januar 1995 deltok HM Kong Harald fra norsk side. Ved 60-års dagen for frigjøringen 27. januar 2005 deltok HKH Kronprins Haakon og statsminister Kjell Magne Bondevik.
I 2009 gav Norge 2 mill. kr. som støtte til vedlikehold av Auschwitz/Birkenau-museet i Polen.
Stiftelsen Hvite busser til Auschwitz (HBTA) i Porsgrunn har siden 1992 arrangert kunnskapsreiser for norsk skoleungdom til nazistenes tidligere konsentrasjonsleirer i Tyskland, Polen, Frankrike og Tsjekkia, herunder Auschwitz. I alt har mer enn 150 000 skoleelever pr. januar 2013 besøkt disse konsentrasjonsleirene på turer i regi av denne stiftelsen. 6 300 norske skoleelever besøkte Auschwitz i 2012. Se for øvrig artikkelen hvite busser.
Anbefalt lenke
- www.en.auschwitz.org.pl
- wwww.hvitebusser.no
- Artikkel om Auschwitz ved HL-senteret
- Artikkel om jødeutryddelsene ved HL-senteret
- Artikkel om Holocaustbenektelse ved HL-senteret
Anbefalt litteratur
Lorenz, Einhart: Veien mot Holocaust, 2003, finn boken i bibsys
Lorenz, Einhart: Leirene, 2007. Tilgjengelig fra HL-senteret.