Sverre Anker Ousdal, norsk skuespiller. Debuterte 1965 som Finch i musikalen Tips om å nå til topps på Den Nationale Scene; ansatt her i to sesonger, ved Oslo Nye Teater 1967–70, fra 1970 ved Nationaltheatret, hvor han først markerte seg som komiker.
I rollefortolkninger er han sikker både som miljø- og menneskeskildrer, noe han har vist blant annet som Mackie i Tolvskillingsoperaen, Macbeth og Richard 2 hos Shakespeare, hovedrollen i Er det ikke mitt liv, kanskje? av Brian Clark, Molina i Edderkoppkvinnens kyss av Manuel Puig, Orgon i Molières Tartuffe, James Tyrone i O'Neills Lang dags ferd mot natt, Helge i Festen av Thomas Vinterberg og tittelrollen i Speer av David Egan.
Han har også hatt store roller i en rekke Ibsen-dramaer, som pastor Manders i Gengangere og tittelrollene i Brand og Bygmester Solness. Han har også spilt Rittmesteren i Strindbergs Faderen og Kapteinen i Dødsdansen. I musikkteateret har han spilt roller som grev Danilo i Lehars Den glade enke og kaptein von Trapp i The Sound of Music av Rodgers og Hammerstein.
Ousdal har med årene utviklet seg til en av landets mest rutinerte film- og fjernsynsskuespillere, og er ikke minst kjent for samarbeidet med Øivind Blunck som Klabb og Babb og stemmen i TV-serien om «Postmann Pat». Filmdebut i Det største spillet (1965), blant hans mange senere filmer kan nevnes Karjolsteinen (1977), Ingenjör Andrées luftfärd (1982), Orions Belte (1985), Falsk som vatten (1985), Etter Rubicon (1987), Mio, min Mio (1987), Kristin Lavransdatter (1995) og den spanske La vida secreta de las palabras (2005).
I fjernsynsserier har han blant annet gjort seg bemerket i Grenseland (1980, etter Sigurd Evensmos romaner), som Roald Amundsen i den britiske serien The Last Place on Earth (1985), i Kreditoren (1990, Amanda-prisen; regi Pål Løkkeberg) og i Blodsbånd (1998, Amanda-prisen og Gullruten).