Europarådet, europeisk samarbeidsorgan etablert i 1949 med Norge som en av ti grunnleggere. Organisasjonen har 47 medlemsland med til sammen 800 mill. innbyggere (2011); alle europeiske land utenom Hviterussland og Kosovo. Hviterussland søkte om medlemskap 12. mars 1993, men oppfyller ikke forpliktelsene for deltakelse i organisasjonen. Kosovo har ennå (2012) ikke søkt om medlemskap. Vatikanstaten er heller ikke medlem av organisasjonen, men har observatørstatus. Det har også Canada, Israel, Japan, Mexico og USA. En stat har adgang til å trekke seg ut av samarbeidet og si opp medlemskapet, men kan også ekskluderes av andre medlemmer.
Europarådets viktigste oppgave er å verne om menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsippet. Dette skjer bl.a. gjennom europeiske overenskomster og konvensjoner. En rekke av de vel 200 av Europarådets konvensjoner har kontrollmekanismer for vurdering av hvordan partene overholder forpliktelsene.
Europarådets flagg som ble tatt i bruk i 1955, er tolv gullstjerner i sirkel på blå bunn. De 12 stjernene er et symbol på det perfekte: 12 måneder i året, etc. I 1985 ga Europarådet anledning også for EU å bruke dette flagget. Det gjorde EU i 1986. De to organisasjonene må ikke forveksles.
Opprettelsen av Europarådet kom på bakgrunn av den kalde krigen. Utviklingen i Øst-Europa gikk i antidemokratisk retning, og landene i Vest-Europa fant det nødvendig å organisere seg mot sovjetisk ekspansjonisme. Europarådet fikk imidlertid ingen overnasjonale fullmakter. Også sikkerhetspolitikken ble utelatt; parallelt med Europarådet utviklet derfor også det vesteuropeiske økonomiske og sikkerhetspolitiske samarbeidet seg. Utviklingen av antallet medlemsland illustrerer de politiske endringene i Europa fra slutten av 1980-årene, ettersom stadig flere land har tilfredsstilt Rådets strenge krav til vern av menneskerettighetene, demokrati og rettsstatsprinsippene. Å oppnå medlemskap i Europarådet har vært en viktig milepæl for mange av de tidligere kommuniststatene. I 1990 var Ungarn det første av disse landene som ble medlem.
Europarådet har sete i Strasbourg, Frankrike. Ministerkomiteen som er organisasjonens politiske organ, har ett årlig møte på utenriksministernivå og kan ellers komme sammen på politisk nivå etter behov. Gjennom medlemslandenes faste representanter holder Ministerkomiteen møte på ambassadørnivå hver uke. Sakene i Ministerkomiteen blir forberedt av en rekke tematiske rapportørgrupper, hvor representanter for medlemslandenes faste delegasjoner deltar. Ekspertgrupper er etablert på en rekke fagfelter. Formannskapet i Ministerkomiteen roterer hver sjette måned (mai og november) mellom medlemslandene i alfabetisk rekkefølge.Norge hadde sist formannskapet i perioden november 2004-mai 2005. Av stor betydning er også fagministerkonferansene som arrangeres av Europarådet. Parlamentarikerforsamlingen har fire sesjoner i året, hver på en uke. Forsamlingen omfatter 318 representanter, med like mange vararepresentanter som møter fast, til sammen 636. Norge har fem representanter og fem vararepresentanter. Et annet sentralt organ er Kongressen av regionale og kommunale myndigheter, hvor Norge har fem delegater. Sekretariatet på vel 2000 ansatte ledes av en generalsekretær. Thorbjørn Jagland ble 29. september 2009 valgt til denne stillingen for en periode av fem år. Han tiltrådte 1. oktober 2009. Som generalsekretær har Thorbjørn Jagland spesielt arbeidet for en reform av organisasjonen for å gjøre den mer slagkraftig i den videre utvikling av demokratisk sikkerhet og stabilitet i Europa.
Europarådet har avholdt tre toppmøter på stats- og regjeringssjefnivå: i Wien 1993, i Strasbourg 1997 og i Warszawa 2005.
Organisasjonens offisielle språk er engelsk og fransk.
Resultater
Europarådet har særlig styrket det europeiske samarbeid på det kulturelle, sosiale og juridiske området. Gjennom Europarådet er det tatt initiativ til et stort antall felleseuropeiske konvensjoner. Av særlig betydning er Den europeiske menneskerettighetskonvensjon og Den europeiske menneskerettighetsdomstol. Blant øvrige konvensjoner kan nevnes kulturkonvensjonen, som tar sikte på å utvikle nasjonale bidrag til den felles kulturarv, den europeiske sosialpakt, som har som formål å gjennomføre like sosiale rettigheter i Europa, konvensjonen for sosial trygghet, konvensjonen om bekjempelse av terrorisme og konvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Gjennom Europarådet er det opprettet et Europeisk Ungdomssenter og et Ungdomsfond som tar sikte på å fremme ungdomsarbeidet i Europa.
Etter den såkalte Jasmin-revolusjonen ble Europarådet i 2011 engasjert i bistand til Tunisia i forbindelse med avholdelse av frie og uavhengige valg i landet og utarbeidelse av ny grunnlov.