Forkortelse for Deutsche demokratische Republik, som var det offisielle navnet på den østlige delen av den delte tyske staten i årene 1949-1990. I Norge ble staten omtalt som Øst-Tyskland, se Tyskland. DDR var fra opprettelsen og fram til staten brøt sammen et kommunistisk diktatur, styrt av partiet Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED). Partiet selv kalte landet "en sosialistisk stat for arbeidere og bønder", og en fredsstat. DDR var tilsluttet Warzawapakten, og var en del av Sovjets interessesfære i Europa etter den andre verdenskrig.
Opprettelsen
DDR ble grunnlagt 7. oktober 1949, få dager etter opprettelsen av Vest-Tyskland. Staten ble grunnlagt på territoriet som siden krigsnederlaget i mai 1945 hadde vært okkupert av Sovjetunionen. Den sovjetiskstyrte delen av Berlin ble gjort til hovedstad i den nyopprettede staten. DDRs grunnlov trådte i kraft 7. oktober 1949. Samtidig ble DDRs parlament, som fikk navnet Volkskammer konstituert. SEDs formann Otto Grotewohl ble utropt til ministerpresident og fikk i oppgave å danne regjering. SEDs andre formann, Wilhelm Piek, ble DDRs president.
Innbyggere
Da den andre verdenskrig sluttet, bodde omlag 19 millioner mennesker i den sovjetisk-okkuperte sonen som senere ble til staten DDR. I løpet av de førti årene DDR eksisterte, gikk innbyggertallet stadig ned. En viktig grunn var at svært mange valgte å forlate DDR til fordel for Vest-Tyskland. Fra DDR-staten ble opprettet og fram til juni 1990 forlot 3,8 millioner mennesker DDR. Omlag 400 000 av disse vendte senere tilbake igjen. Da DDR staten brøt sammen høsten 1989 hadde landet omlag 16 millioner innbyggere.
Staten og partiet
Ifølge DDRs grunnlov var regjeringen, som i DDR ble kalt ministerrådet, det høyeste organet for maktutøvelse. Ministerrådet ble valgt av Volkskammer, og besto av representanter fra SED og fra blokkpartiene. I praksis var var det imidlertid SEDs politbyrå som satt med makten. Ministeriet for statssikkerhet (Stasi) var DDRs sikkerhetstjeneste ut- og innland. Stasi var underlagt SED og forsto seg selv som partiets "skjold og sverd". Gjennom hele DDRs førtiårige historie fungerte Stasi som et overvåkingsorgan som motarbeidet ethvert tilløp til opposisjon mot SED-regimet.
Oppløsningen
9. november 1989 ble Berlinmuren åpnet. 18. november fikk landet en ny regjering, ledet av Hans Modrow. Denne regjeringen var en samlingsregjering som satt fram til den ble avløst av DDRs første og eneste demokratisk valgte regjering etter valget 18. mars 1990. Da overtok en samarbeidsregjering ledet av den kristenkonservative politikeren Lothar de Maiziére. Denne regjeringens fremste oppgave ble å forberede avtalen som regulerte gjenforeningen av DDR og Vest-Tyskland. 20. september 1990 stemte DDRs Volkskammer og den vest-tyske forbundsdagen ja til gjenforeningsavtalen. 3. oktober 1990 trådte avtalen i kraft. Tyskland var dermed samlet på nytt.