Leonardo da Vinci, italiensk maler, billedhugger, ingeniør og vitenskapsmann, en av den europeiske kulturs største begavelser med renessansemenneskets mangesidighet og eksperimenterende interesse.
Han var født i småbyen Vinci nær Firenze og var sønn av en florentinsk notar og en bondejente. Alt som barn viste han ualminnelige evner, og da familien drog til Firenze ca. 1466, satte faren ham i lære hos maleren og billedhuggeren Andrea del Verrocchio. Fra Leonardos læreår blir det fortalt om flere arbeider, blant annet et Medusa-hode, men de er alle forsvunnet. Fra 1472 er Leonardo registrert som selvstendig maler. I 10 år virket han i Firenze, men bare få verker fra denne tiden er kjent. Et bebudelsesbilde i Uffizi, Firenze, blir ansett som hans, likeså Madonna Benois (1478–80), St. Petersburg; han har kanskje også malt en Maria-figur. I den ufullførte Hieronymus med løven (1481–82, Vatikanmuseet, Roma) hadde han allerede lagt ungrenessansens naturalisme bak seg. Fra denne tiden tilskrives også Damen med røyskatten ham, egentlig et portrett av Cecilia Gallerani. Men sikkert fra denne tiden er De hellige tre kongers tilbedelse (bestilt 1481, nå i Uffizi). Dette er en av tidens fornemste komposisjoner der hele Leonardos interesse for perspektiv og figurgruppering kom fullverdig til syne.
I 1482 eller 1483 drog Leonardo til Milano, der han trådte i tjeneste hos Ludovico Sforza. Her utførte han Madonna i grotten (ca. 1482–83, Louvre), hvor gruppens harmoniske forhold til fantasilandskapet er skoledannende. Videre skapte han modellen til Francesco Sforzas rytterstatue (ødelagt 1499) og det berømte Nattverden (1495–97), i refektoriet i klosteret Santa Maria delle Grazie, malt med oljetempera på tørr puss og derfor sterkt ramponert; restaurert etter den annen verdenskrig. Men det var egentlig som festningskonstruktør og arkitekt han var tilkalt.
I 1499 forlot Leonardo Milano etter franskmennenes overfall, var 1501–06 igjen i Firenze, men en del av året 1502 i Romagna som festningsingeniør for Cesare Borgia. Fra den annen florentiner-tid kjenner vi Anna selv tredje (Louvre) og kartongen til den (Burlington House, London), en gjennomarbeidet og dybdeskapende triangelkomposisjon. Hovedverket fra denne tiden er imidlertid Mona Lisa (ca. 1503, Louvre, ikke fullført). Bildet fremstiller florentinerinnen Lisa Gherardini, gift med kjøpmannen Francesco del Giocondo, hvorav navnet Gioconda. I konkurranse med Michelangelo utførte han også kartongen til Anghiarislaget for rådssalen i Palazzo Vecchio i Firenze. Kartongen er forsvunnet, men kjent som Kampen om fanen gjennom en tegning av Rubens, stukket av Gérard Edelinck. 1506–13 var Leonardo mest i Milano, og fra denne tiden stammer Jomfru Maria med Jesusbarnet og Johannes døperen (Louvre). 1514–15 var han imidlertid i Roma. I 1516 trådte han i tjeneste hos Frans 1 og tilbrakte som hans hoffmaler sine siste år på slottet Cloux ved Amboise.
Leonardos tegninger er en viktig nøkkel til hans kunst. Den største samling av dem er i Windsor. De gir innblikk i komposisjonen i flere av hans tapte verker, og viser samtidig hans forståelse av og innlevelse i naturen og dens krefter. Leonardo nærte en dyp følelse for det menneskelige legemes skjønnhet. Men hans yndlingstype står med sin myke ynde like fjernt fra antikkens skjønnhetsideal som fra Michelangelos dynamiske menneskeskildring.
Kunsten var for Leonardo også et psykologisk og vitenskapelig forskningsområde. Han interesserte seg meget for sjelstilstandenes innflytelse på ansiktets utseende. Her spenner han overordentlig vidt, fra den skjønne, nesten litt søtlige yngling- og kvinnetype med det berømte «leonardske» smil, til oldingtyper og kraftige, karikaturmessige studier. Det dramatiske liv som mange av disse studiene viser, finner vi også i hans store bilder, med hans overlegne komposisjon og nesten vitenskapelige oppbygning. I portrettet nådde han en psykologisk innlevelse og hevet det ut av den sosiale og individuelle ramme og opp til et allmennmenneskelig plan. Særlig ved hjelp av hendene formådde han å gi et rikere og nyansert uttrykk. Han dyrket clair-obscuren finere enn sine forgjengere, men særlig gjennom sin bløte lysføring (sfumato) skulle han få betydning for ettertiden. Ikke mindre rolle spiller hans bruk av luftperspektiv. Leonardo tilla fargen mindre betydning enn formen; hans koloritt var fremfor alt samstemt, ofte med kjølige blåtoner, men som helhet mild.
Hans Trattato della pittura viser ham som kunstteoretiker, men også en mengde andre vitenskapsgrener opptok ham: anatomi, fysiologi, fysikk, mekanikk, astronomi, geologi og filosofi. Hans manuskripter var lenge utydet. De er skrevet i speilskrift fordi Leonardo var venstrehendt. Blant de ting han har vært inne på, er flymaskinen, fallskjermen, bakladningsgeværet, stridsvognen og blodomløpet. Så sent som i 1967 ble et manuskript av Leonardo gjenoppdaget i universitetsbiblioteket i Madrid, med tallrike prøver på hans vitenskapelige og teknologiske eksperimentvilje. Blant annet fremlegger han her tegninger til avanserte kulelager og til maskiner for utstansing av metallplater av stor tynnhetsgrad. Som ingeniør skal Leonardo ha vært fremragende, likeledes som musiker og dikter. Alt i alt var Leonardo et av de få mennesker som kan betegnes som universalgeni; han realiserte renessansens ideal uomo universale. Leonardos skrifter er utgitt av bl.a. J. P. Richter (London 1883, rev. 1970). Hans Quaderni d'anatomia er utgitt av O. C. L. Vangensten, A. Fonahn og H. Hopstock (6 bd., med overs. til eng. og ty., 1911–16).
Bevarte malerier
| Marias bebudelse | ca. 1473 | Uffiziene, Firenze |
| Portrett av Ginevra de Benci | ca. 1476 | National Gallery, Washington |
| Madonna med nelliken | 1470-årene | Alte Pinakothek, Munchen |
| Madonna Benois | 1478–80 | Eremitasjen, St. Petersburg |
| Madonna Litta | ca. 1480 | Eremitasjen, St. Petersburg |
| De hellige tre kongers tilbedelse | 1481 | Uffiziene, Firenze |
| Madonna i grotten | ca. 1482–83 | Louvre, Paris |
| Madonna i grotten | ca. 1506–08 | National Gallery, London |
| Hieronymus med løven | 1481–82 | Vatikanmuseet, Roma |
| En musiker | ca. 1485 | Ambrosiana, Milano |
| Damen med røyskatten | 1490–91 | Czartoryski-galleriet, Kraków |
| Nattverden | 1495–97 | S. Maria delle Grazie, Milano |
| Mona Lisa (La Gioconda) | ca. 1503 | Louvre, Paris |
| Anna selv tredje | 1515 | Louvre, Paris |
| Johannes døperen | ca. 1515 | Louvre, Paris |
Tapte verker
Verker kjent gjennom forarbeider, kopier eller gjennom samtidige kilder
| Ryttermonumentet over Francesco Sforza | 1483–93 | Ødelagt 1499 |
| Anghiarislaget | 1503–06 | Palazzo Vecchio, Firenze. Ødelagt, veggen overmalt 1565 |
| Leda med svanen | ca. 1506–07 | Slottet i Fontainebleau. Forsvunnet på 1700-tallet |