Klorofyll, bladgrønt, forbindelse som gir fotosyntetiserende organismer deres grønnfarge. Det finnes flere typer: klorofyll a, b, c, d, og bakterieklorofyller. Kjemisk skiller de seg lite fra hverandre. Grønnalger, moser, karsporeplanter og frøplanter har klorofyll a (blågrønt) og b (gulgrønt), brunalger, dinoflagellater og diatoméer har klorofyll a og c, mens rødalger har klorofyll a og d. Noen klorofyll virker som antennepigmenter og overfører lysenergien ved resonans til reaksjonssenterklorofyll. Reaksjonssenterklorofyll eksiteres og avgir elektroner til en elektronakseptor (feofytin).
Klorofyllmolekylet består av fire pyrrolringer som sammen danner en porfyrinstruktur med et magnesiumatom i midten. Til denne struktur er knyttet en fytolkjede. Klorofyllene har karakteristiske absorpsjonsspektra, dvs. at spesielle områder av lysspekteret absorberes særlig sterkt: ett i rødt lys og ett i blått. Bakterieklorofyllene absorberer derimot i infrarødt (usynlig for øyet).
Den fysiologiske betydning av klorofyll er at lysenergi som absorberes av fargestoffet, blir overført til kjemisk energi som brukes ved assimilasjonen av karbondioksid (fotosyntese). Klorofyll syntetiseres av blomsterplantene bare i lys og når de nødvendige mineralstoffer (nitrogen, magnesium, jern, mangan m.fl.) er til stede. Ved mangel på et av disse oppstår klorose. Kimplanter av nakenfrøete planter kan danne klorofyll også i mørke. I plantecellene finnes klorofyll i membraner.
Næringsmidler
Klorofyll brukes som grønt fargestoff i næringsmidler, E 140.