Bolsjeviker, fra 1903 navn på Lenins tilhengere innen det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti. Denne fraksjonen ble grunnlaget for det senere russiske – og sovjetiske – kommunistpartiet.
Lenin hadde i mars 1902 sendt ut skriftet Hva må gjøres? Her hevdet han at partiet måtte bli en fast eliteorganisasjon av veldisiplinerte yrkesrevolusjonære, kontrollert på paramilitært grunnlag gjennom lokale celler og distriktskommandoer av en liten sentralkomité. Men ledere som Martov mente at sosialdemokratene burde samarbeide med det liberale borgerskap i kampen mot tsarveldet. Det gjaldt å drive de liberale frem for å få opprettet en demokratisk republikk. Heller ikke bolsjevikene trodde på denne tid at det var mulig å gå direkte over fra tsarismen til proletariatets diktatur og sosialismen, men de tvilte sterkt på at de liberale hadde evne og vilje til å styrte tsaren, og de ønsket at arbeiderne skulle ta initiativet i forbund med de utarmede bondemassene.
Martovs retning var langt mer demokratisk i vestlig forstand. Denne fløyen ville ha et bredt anlagt parti som stod åpent for alle som tilbød «regelmessig personlig samarbeid», en arbeiderbevegelse etter vesteuropeisk og særlig tysk mønster. For Lenin var dette for kompromisspreget, for «veikt» til at det kunne sikre en seierrik revolusjon.
På det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartis 2. kongress i Brussel og London 1903, kom denne konflikten opp. Martov og hans folk seiret i medlemskapsspørsmålet, men konflikten gjenspeilte seg også i andre saker. Delegatene delte seg i «harde» og «veike» og deretter i bolsjeviker og mensjeviker ('mindretallsmenn'). Det var Lenin som valgte terminologien, som fra hans side var taktisk betinget og som viste til avstemningen i ett enkelt spørsmål, der Lenins fraksjon hadde vunnet.
Begge grupperinger deltok sammen i 1905-revolusjonen og samarbeidet også senere (omkring 1906 og 1910), men bolsjevikene opprettet 1912 sin egen organisasjon. Denne utgjorde da et forsvinnende mindretall innen arbeiderbevegelsen, og opprettholdt fortsatt formelt medlemskapet i sosialdemokratiet. Under ledelse av Lenin, Trotskij, Sinovjev o.a. vant bolsjevikene stadig flere tilhengere etter marsrevolusjonen 1917, ikke minst fordi de lovte folket øyeblikkelig fred, jord og brød, og i november tok de makten ved et kupp.
I mars 1918 ble partiets navn endret til Det russiske kommunistparti, og senere har ordene bolsjeviker og bolsjevisme stort sett vært brukt fra kritisk vestlig hold.