Jarlsberg, gods og stamhus (tidligere grevskap) i Tønsberg kommune, Vestfold.
Grevskapet ble opprettet som Norges annet (og siste) grevskap for Peder Schumacher Griffenfeld (1635–99). Han makeskiftet til seg krongods i Tønsberg amt fra 1671. Dette bestod for størstedelen av Tønsberg prostis gods som kongen hadde konfiskert ved reformasjonen. Kongen skjenket ham dessuten den tidligere lensherreresidensen Sem (Sæheim – i Sem), som ble omdøpt til Griffenfeldgård. Griffenfeld overtok også kallsretten til Sem og Slagen kirker, inntektene av flere offentlige avgifter og ytterligere noe krongods i Tønsberg og Brunla amt. Senere fikk greven eiendomsrett til alle kirker innenfor grevskapet.
1673 ble det tidligere Tønsberg len og amt forlenet til Griffenfeld som grevskapet Griffenfeld. Dette strakte seg fra Drammen i nord til Tassebekk i Stokke i sør. Opprettelsen av grevskapet innebar at greven, foruten å eie 14 % av grevskapets jord, fikk store skatte- og avgiftsinntekter og dessuten retten til å utnevne alle sivile og geistlige embetsmenn (herunder fogder og dommere) som skulle tjenestegjøre innenfor grevskapet. Hans myndighet tilsvarte den en amtmann hadde i et amt.
Da Griffenfeld falt i unåde 1676, ble grevskapet inndratt til kronen og fikk tilbake navnet Tønsberg grevskap. Det ble 1678 solgt til stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve, som allerede var innehaver av Larvik grevskap, og dermed ble herre over hele det senere Vestfold fylke. Han solgte 1683 grevskapet, som fra 1684 ble kalt Jarlsberg, til feltmarskalk, baron Gustav Wilhelm von Wedel (1641–1717). Hans etterkommere besitter fremdeles godset, som i henhold til adelsloven av 1821 opphørte å være grevskap ved den siste norske greve Peder Anker Wedel Jarlsbergs død 1893.
Godset ble da omdannet til et stamhus for alle mannlige og kvinnelige medlemmer av slekten Wedel Jarlsberg. Etter den daværende stamhusbesitters ønske ble arvefølgen til stamhuset ved en ny lov av 1927 innskrenket til bare å omfatte mannlige medlemmer av slektens nåværende norske linje (se Wedel Jarlsberg, norsk adelsslekt). Denne loven utelukket de tallrike arvinger i Tyskland fra muligheten til å tiltre stamhuset. Loven bestemmer dessuten at hvis slekten Wedel Jarlsberg skulle dø ut på mannssiden, skal stamhuset tilfalle Universitetet i Oslo. Den kvinnelige arvefølgen ble gjeninnført ved en lovendring 1999.
Jordegodset ble ikke lenge samlet under grevskapet. Greven fikk 1750 bevilling til å selge gods og kirker, og 1775 var grevens andel av jorden i grevskapet sunket fra 14 % til 5 %.
Stamhuset eier Jarlsberg hovedgård med 3230 daa dyrket jord og 2600 daa skog, hertil park, festetomter og øyer i Oslofjorden. Nåværende stamhusbesitter er Nicolaus Wedel Jarlsberg (f. 1973).
Stamhuset Jarlsberg vil, etter hvert som alle andre fideikommisser i Norden blir avviklet, innta en enestående rettslig posisjon, i egenskap av å være det eneste majorat som i henhold til en vedtatt lov skal opprettholdes.
Jarlsberg hovedgård
Jarlsberg (Jarlsberg hovedgård) (jubileumssitat) (bilde)
Jarlsberg hovedgård ligger på grunnen til sagatidens Sæheim (Sem) kongsgård. Det eldste bevarte anlegg på Jarlsberg er en stor gravhaug, Farmannshaugen; den skal være reist til minne om vestfoldkongen Bjørn Farmann, sønn av Harald Hårfagre. I middelalderen var gården avlsgård under Tunsberghus slott. Etter at dette ble ødelagt omkring 1536 flyttet lensherren over Tønsberg len til Sem.
Lensherren Prost Knudsen Hørby til Nørholm begynte å sette i stand den gamle bebyggelsen på Sem 1636, og hans etterfølgere Ove Gjedde og Knud Ulfeldt fortsatte arbeidet med å utbedre gården. Våningshusene bestod av en herregård i fire fløyer oppført i tre omkring en brolagt borggård. Under husene var det murte kjellere, hvorav noen eksisterer ennå. Gården brant 1682, og den nye eier Gustav Wilhelm von Wedel startet oppføringen av et tidsmessig enetasjes steinslott med fire fløyer og fire hjørnepaviljonger 1684. Dette stod ferdig 1701. Grev Frederik Christian Otto Wedel (1718–76) bygde på to etasjer på hovedfløyen i sør og innredet midt i bygningen en stor riddersal som strekker seg gjennom 2. og 3. etasje. Grev Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840) bygde om hele slottet i empirestil etter at han tiltrådte grevskapet 1811, etter tegninger av den danskfødte arkitekten Johan Gerhard Løser. Nordfløyen ble revet, borggården fikk karakter av åpen firkant, riddersalen ble restaurert, den såkalte kolonnesal ble innredet i første etasje, og slottet fikk sitt nåværende eksteriør med joniske frontispiser på begge langfasader mot sør. Hovedbygningen ble fredet 1939.
Riddersalen rommer en stor portrettsamling som utgjør slekten Wedels anegalleri. Ellers har Jarlsberg store og verdifulle samlinger av innbo, antikviteter og kunst. Mye av dette kom til gården 1946 som donasjon fra minister Fredrik Hartvig Herman (Fritz) Wedel Jarlsberg (1855–1942). Donasjonen og de eldste deler av innboet er knyttet til stamhuset og er ikke gjenstand for oppdeling ved arveoppgjør.
Parken ble anlagt ca. 1720 etter fransk mønster, men ble 1840 lagt om til en mindre streng engelsk stil. Til parken hører skogpartiene Store og Lille Gullkronen med slektens gravsted.