Peter Waage (PW) var bestyrer av Kemisk laboratorium ved universitetet i Christiania fra 1861 til 1900. Han er verdensberømt for sitt samarbeid med sin studievenn og svoger Cato Maximilian Guldberg som resulterte i Guldberg og Waages lov.
PW er født på gården Waage på øya Hidra i Flekkefjord kommune og fikk navn etter dagen han ble født, 29. juni. Dagen kalles Persok, Petersmesse eller dagen til Peter med gullnøkkelen - en arv fra katolsk tid i Norge. I Almanakk for Norge for 29. juni står Peter Waage født 1833 så han er fortsatt en av nasjonens helter. Antagelig ble han født i Flekkefjord mens moren oppholdt seg hos sine foreldre.
PW vokste opp hos sine foreldre skipper og gårdbruker Peder Pedersen Waage (1797-1872) og Regine Lovise Reinertsdatter Wathne (1802-72). Gården Våge ligger på den vestre delen av Hidra nær Kirkehavn med Hidra kirke hvor det i 1975 ble oppført en minnesmerke over PW. Slekten hadde bodd på Våge i generasjoner. Huset han vokste opp i står fortsatt. PW hadde en søster Elisabeth Maria (1831-73) som ble gift med seilmaker Edvard Martin Eriksen (1826-1900). Gården ble solgt ut av familien i 1869 da foreldrene flyttet til PW i Christiania.
Etter skolegang i Flekkefjord og Bergen tok PW artium i Christiania 1854 sammen med 98 andre som sto det året. Sommeren året etter tok han Examen philosophicum og fikk beste karakter (preceteris). Planen til PW var å bli lege, og han tok første avdeling medisin i 1857. Den bestod av bare to fag: eksperimentalkjemi og disseksjon. Men han fortsatte ikke medisinstudiet, han ble fanget inn i kjemien av Adolph Strecker – tysk kjemiker med 9 år i Norge.
Det filosofiske fakultet lyste ut en prisoppgave for kronprinsens gullmedalje i 1857: "At utvikle de surstoffholdige Syreradikalers Theori baade for uorganiske og organiske Legemer." Det var en meget aktuell oppgave helt fremme i datidens forskningfront. Man visste hvordan man kunne bestemme bruttoformel, og for flyktige forbindelser også molekylformel, for et stoff. Spørsmålet i prisoppgaven var å finne strukturformel – kjemi for uorganiske og organiske syrer. Det var en teoretisk oppgave; PW gjorde ingen eksperimenter.Det første han slår fast er at molekylformelen for vann må være H2O ikke HO. Det bygger han på resultatet av mange hundre reaksjoner i organisk kjemi hvor masseforholdet mellom O og H alltid er 16 til 1. På tilsvarende vis hevdet han at karbonets atomvekt må være 12 og svovelets 32 slik vi vet at det er, men som den gang var et åpent spørsmål. Mange i datiden skilte ikke skarpt mellom atom og molekyl men PW definerte et molekyl som "Den mindste Mængde af et sammensat Legeme, der kan bestaa som saadant".Besvarelsen ble akseptert som tilfredsstillende, og han ble tildelt kronprinsens gullmedalje i kollegiets møte 28.8 1858. 4 måneder senere ble PW ansatt som universitetsstipendiat, og i april 1860 reiste han på studiereise til universitetet i Heidelberg hvor den etter hvert berømte Robert Wilhelm Bunsen var professor i kjemi. Bunsen sammen med kollega Gustav Robert Kirchhoff hadde nettopp tatt i bruk optisk spektroskopi og funnet to nye grunnstoffer (rubidium og cesium).28.09 1861 ble PW "naadigst constitueret som Lektor i Chemie" - uten prøveforelesninger, men en komite ble oppnevnt som skulle vurdere hvorvidt han burde "blive at meddele fast ansættelse i Embetet". Og fast ansatt ble han fra 11. januar 1862, bare 28 år gammel, etter å ha forelest uorganisk kjemi 4 timer i uken for 80-100 tilhørere fra slutten av september til slutten av november. I slutten av semesteret ga han også, på oppfordring fra studentene, et kurs i krystallografi - hans store interesse fra guttedagene på Hidra. Da brukte han nok boken i krystallografi han og Henrik Mohn hadde publisert i 1859.25.06 1866 ble PW utnevnt til professor i kjemi sammen med de andre ni ordinære lektorene universitetet den gang hadde da Stortinget hadde bestemt at alle de fast ansatte lærerne ved universitetet skulle nå ha tittelen professor. Å bli professor innebar liten forandring for PW. Han fikk en noe høyere lønn, men ellers hadde han de samme plikter. Utad fikk hans ord større vekt.Julen 1861 hadde PW første semester bak seg. Han hadde fast stilling og romslig bolig så 31. januar giftet han seg med sin forlovede, 23-årige Johanne Christiane Tandberg Riddervold. De fikk seks barn, men bare fire vokste opp. To ble leger. Dessverre døde Johanne bare 30 år gammel etter en fødsel. Etter et drøyt år som enkemann, giftet PW seg igjen i Onsøy gamle kirke 2. oktober 1870 med den yngste søsteren til vennen Cato M. Guldberg, Mathilde Sofie født i 1845. De fikk fem barn men bare de to pikene vokste opp. Mathilde døde først i 1907 etter å ha vært mye syk.
Arbeidet med prisoppgaven og massevirkningslovene var de eneste større arbeider PW gjorde som kan kalles grunnforskning. Resten av livet engasjerte han seg i det praktiske livet i sin samtid. Han var bestyrer av det mest velutstyrte kjemilaboratorium i Norge, og i 1874 lykkes han å få reist en egen bygning for kjemi, Domus Chemica, med mer plass i Frederiksgate 2. På fronten av bygningen er protretter av fem kjemikere som fortsatt viser hva bygningen ble brukt til frem til 1934 da kjemikerne flyttet til Blindern.
PI 1866 skrev PW til Stortinget som et ledd i et arbeid for å få opprettet en teknisk skole: "Det går neppe en uke uten at det her på laboratoriet innfinner seg folk dels innenbys, dels utenbys fra, for å hente råd og veiledning i såpetilvirkning, i garving, i farving, i lystilvirkning, i melmaling, i forsølving, i glasstilvirkning, i limkoking, i brødbaking, i kruttfabrikasjon, i tilberedning av bengjøding, treolje, terpentin osv. osv. Men de råd og den veiledning de kan få her er utilstrekkelig." Derfor anbefalte han, og flere av hans kolleger på universitetet at det skulle etableres studietilbud i tekniske fag. Nøkkelpersonen i forslaget var professoren i fysikk Hartvig Caspar Christie (1826-72), han var utdannet bergkandidat og den første med reallærereksamen. Dessverre kunne de ikke bli enig i hvordan utdanningen skulle organiseres så forslaget falt i fisk selv om Ole Jacob Broch da satt i Stortinget. Først i 1870-årene ble det etablert kommunale tekniske skoler i Norge hvor det ble undervist i kjemi.
PW engaserte seg i utviklingen av tre industrielle prosesser i Norge: fremstilling av krutt, tørrmelk og fiskemel. I 1897 utga han en lærebok i dagliglivets kjemi for skolen. Den kom i flere utgaver.
Frem til slutten av 1870-årene var PW for det meste kjemiker. Han hørte om organisering av kristen ungdom mens han var på sin først utenlandstur i 1860-61. Og fra han overtok som formann i Kristiania Ynglingeforening i 1879 tok kristenlivet en stadig økende plass. Året etter tok han initativet til å få dannet en landsomfattende organisasjon for ynglinge-foreningene. Han startet universitetsgudstjenester i 1882, og han støttet etablering av barneasyl, barnekrybbe og suppekjøkkener i Chiristiania
PW døde av magekreft 13. januar 1900. En av hans studenter, Peter R. Sollied, skrev om ham til 100-årsdagen for PWs fødsel: "Han var i det hele tatt en overmåte arbeidsom mann, som sjelden undte seg nogen ro og hvile og likeoverfor de mange som søkte hans råd og hjelp var han alltid elskverdig og hjelpsom. Dette bekreftes av datteren Maja: "PW var usedvanlig legemlig sterk og vital, eide en løvekraft. Stillheten og konsentrasjonen fikk han i de stille nattetimer. Han kunne ikke tenke seg å gå til sengs før han kjente at han hadde hode som han sa, så det kunne bli langt ut i de små timer."
Det er noen feil og uklarheter i artikkelen Peter Waage - utdypning (NBL)-artikkel .1. Massevirkningsloven dannet ikke grunnlaget for den generelle og moderne fysikalsk kjemi se Guldberg og Waages lov.
2. Waage ble aldri cand. real.3. Boken Omrids av Krystallografien ble skrevet sammen med studievennen Henrik Mohn som var utdannet bergkandiadat, og boken er en generell innføring i krystallografi ikke knyttet til mineraler fra Hidra.4. Den Fysisk-Kemiske forening opphørte ikke i 1860 fordi de ikke hadde mer å snakke om, men fordi initiativtageren PW dro på studiereise.
Waage var aktiv også på mange andre områder, særlig innen praktiske anvendelser av kjemi. Han utarbeidet en metode for hermetisering av melk, og gjorde stor innsats for industriell utnyttelse av de store fiskemengdene som ble fanget langs norskekysten. En fabrikk for fremstilling av fiskemel kom i gang i Vardø. Et spørsmål som likeledes opptok Waage sterkt, var beskatningen av øl, som han mente burde beskattes etter alkoholinnhold og ikke etter maltmengden som ølet var brygget av. Det gikk hele 12 år etter Waages død før hans ideer på dette område ble til virkelighet.
En spesielt stor innsats gjorde Waage for det kristelige ungdomsarbeid. Da Norges Kristelige Ungdomsforbund ble stiftet 1880, ble Waage dets første formann, et verv han hadde til sin død. 1868–69 var Waage formann i Den Polytekniske Forening; 1893 var han med å stifte «Den Polytekniske Forenings Faggruppe for Kemikere», den første begynnelse til det nåværende Norsk Kjemisk Selskap.