Versj. 2
Denne versjonen ble publisert av Gunnar Stette 8. mars 2009. Artikkelen endret 268 tegn fra forrige versjon.

Telenett, telenett (prinsippskisse) (bilde)

system som gjør det mulig å utveksle forskjellige typer elektronisk informasjon mellom geografisk atskilte terminaler. Opprinnelig dekket betegnelsen nett for formidling av telefon og telegraftjenester, men utviklingen går nå mot en sammensmelting av alle typer nett for elektronisk informasjonsutveksling. Denne prosessen drives både av den teknologiske utviklingen og av opphevelsen av telemonopolene.

Verdens første telegraflinje, som var 64 km lang, ble åpnet i USA 1848. Den Norske Statstelegraf startet sin virksomhet 1. januar 1855 med en telegraflinje mellom Oslo og Drammen. Samme året ble det etablert linjer til Sverige, og disse var igjen knyttet til Danmark og deler av Europa. I 1870 nådde telegraflinjene til Vardø. Den første sjøkabelen for telegrafi mellom Europa og USA var på plass i 1867, mens den første sjøkabelen fra Norge mot utlandet (Arendal–Hirtshals, Danmark) var ferdig i 1869.

Den første telefonsamtalen ble ført i 1876. I Norge startet International Bell Telephone Company telefondrift i 1880 i Oslo. Telefonforbindelsene ble etablert med ledninger som var hengt opp i stolper, men allerede mot slutten av 1800-tallet gravde man ned kabler i bakken. Første patent på en automatisk telefonsentral ble anmeldt i USA i 1872. I Norge ble den første automatiske telefonsentralen satt i drift i Skien i 1920, men så sent som i 1955 arbeidet ca. en tredjedel av de ansatte i Telegrafverket (7300 personer) med nummeropplysning eller med å koble samtaler. Arbeidet med å automatisere oppkoblingen av samtaler over større avstander, fjernvalg, ble påbegynt i 1954, først mellom Oslo og Ski i Akershus. Dette arbeidet ble fullført i 1980-årene.

Telegrafen ble etter hvert avløst av teleks og i 1946 ble den første teleksforbindelse mellom Oslo og utlandet åpnet. I 1988 hadde det verdensomspennende teleksnettet mer enn 1,5 millioner abonnenter i nesten 200 land.

I 1906 ble det første radiobaserte telegrafsambandet i Norge etablert (Røst og Sørvågen). I 1919 fikk Norge regulær radiotelegrafisk forbindelse med USA fra en sender ved Stavanger. Den første radiotelefoniforbindelsen i Norge ble etablert i 1928, i de første tiårene ble slike forbindelser kun benyttet for å knytte vanskelig tilgjengelige områder til nettet og dessuten til forbindelse med skip. I 1953 ble den første radiolinjen (Trondheim–Steinkjer) tatt i bruk i Norge. Over denne kunne man formidle vanlige rikstelefonsamtaler, og i 1976 ble det etablert satellittforbindelse til installasjonene i Nordsjøen.

Det første mobiltelefonnettet i Norge ble etablert i 1966. Dette systemet var manuelt og ble i 1981 avløst av et automatisert, nordisk mobiltelefonnett, NMT. I 1993 ble enda et nytt verdensomspennende mobiltelefonnett, GSM, tatt i bruk.

I 1964 ble det dannet en internasjonal organisasjon, INTELSAT, som hadde som oppgave å etablere og drive et verdensomspennende nett av kommunikasjonssatellitter, Norge var med fra starten. Norge var også aktiv ved etablering av INMARSAT-systemet for kommunikasjon via satellitt til skip.

Allerede i 1881 fikk staten monopol på å formidle meddelelser over telegraflinjer og lignende anlegg. Private anlegg kunne imidlertid få konsesjon for å drive innen en kommune. I 1899 kom telegrafloven som gav staten monopol på all telekommunikasjon også innen hver enkelt kommune, og Telegrafverket fikk rett til å kjøpe opp de private selskapene. Denne prosessen tok lang tid, og det siste private telefonselskapet, Andebu Telefonforening, ble først kjøpt opp i 1974. I 1969 endret Telegrafverket navnet til Televerket, noe som indikerte at betydningen av telegraftjenesten hadde avtatt i forhold til andre teletjenester. Se også Telenor.

Et telenett består i prinsippet av terminaler, sentraler kabler og transmisjonssystemer. Terminalene er brukernes grensesnitt mot nettet og kan f.eks. være PC, telefon- eller telefaksapparater. Kablene og transmisjonssystemene har som oppgave å overføre elektroniske signaler mellom terminalene og sentralene, og innbyrdes mellom sentralene i nettet. Transmisjonssystemene kan være såkalte linjesystemer, som sender signaler over elektriske eller fiberoptiske kabler, radiolinje eller satellittsystemer. Sentralene har som oppgave å koble opp forbindelser, enten direkte mellom terminaler tilknyttet samme sentral, eller via transmisjonssystemer og andre sentraler. Større virksomheter kan ha egne private telenett med hussentraler som formidler teletrafikk internt i virksomheten og mot det offentlige nettet.

Med moderne teknologi blir skillene mellom tele- og datakommunikasjon stadig mindre, utviklingen går mot tjenesteintegrasjon der alle typer elektronisk informasjon overføres i det samme kommunikasjonsnettet.

Telefonsentralene består i prinsippet av tre hoveddeler, en koblingsdel som kobler opp forbindelsene, en styredel som på grunnlag av telefonnumrene bestemmer hvilke forbindelser koblingsdelen skal sette opp, og en signaleringsdel som utveksler styringsinformasjon med andre sentraler i nettet via et såkalt signaleringssystem. I det norske telenettet er nå alle sentralene digitale, dvs. at alle signalene som kobles gjennom er digitale, såkalte PCM- (pulskodemodulerte) signaler. Sentralene er linjesvitsjede, dvs. at de på grunnlag av nummerinformasjonen kobler opp en fast forbindelse gjennom sentralen når en samtale etableres, og beholder denne forbindelsen helt til samtalen avsluttes. I et spesielt telenett for datakommunikasjon, Datapak, benyttes såkalt pakkesvitsjing der det ikke etableres faste forbindelser gjennom nettet, men hver datapakke har adresseinformasjon. Dette prinsippet benyttes også for kommunikasjon i Internett.

I det fremtidige telenettet vil alle typer informasjon gå om hverandre, og det settes andre krav til svitsjene enn det dagens systemer kan oppfylle. Neste generasjon av sentraler vil derfor sannsynligvis baseres på ATM-teknologi (asynkron transfer mode, se ATM). Denne teknologien gir vesentlig større fleksibilitet enn dagens linje- og pakkesvitsjede systemer.

Multipleksere gjør det mulig å overføre mange telefonsamtaler samtidig over en felles kabel eller radiolinje. Multipleksingen kan være frekvensdelt eller tidsdelt. Frekvensdelt multipleksing går ut på at de forskjellige telefonkanalene overføres samtidig i forskjellige frekvensbånd. Ved tidsmultipleksing deles informasjonen fra hver kanal opp i små enheter som sendes til faste tidspunkter. Det grunnleggende systemet for tidsdelt multipleksing i telenettet er basert på at 32 kanaler deler en linje, først sender kanal 1 8 bit i løpet av 3,9 mikrosekunder, deretter sender kanal 2 osv. til alle har sendt en enhet på 8 bit, deretter gjentas prosessen. På denne måten sender alle kanalene 8000 enheter som tilsvarer 64 000 bit hvert sekund, dvs. den datamengden som skal til for å overføre en telefonsamtale. På optiske fibre benyttes tidsdelte multipleksere som kombinerer opptil 30 000 telefonkanaler til et signal. For å utnytte fiberens overføringskapasitet enda bedre kan flere slike signaler overføres samtidig på hver sin lysfrekvens, dvs. ved frekvensmultipleksing (også kalt bølgelengdemultipleksing). En slik kombinasjon gir mulighet til å overføre mer enn 100 000 telefonkanaler samtidig på en fiber.

Linjesystemer er en samlebetegnelse på de nettkomponentene som overfører de multipleksede signalene mellom sentralene. Tidligere ble det benyttet analoge linjesystemer kombinert med frekvensmultipleksere, såkalte bærefrekvenssystemer. Nå benyttes kun digitale linjesystemer i kombinasjon med tidsdelt multipleksing (og eventuell bølgelengdemultipleksing på fiberkabel). Linjesystemene sender enten elektriske signaler i parkabler eller koaksialkabler, radiosignaler over såkalte radiolinjer, eller lyssignaler gjennom optiske fiberkabler. På elektriske kabler må signalene regenereres (forsterkes og rettes opp), med korte mellomrom, typisk med ca. 2 km avstand. Fiberoptiske transmisjonssystemer kan sende signalene mer enn 100 km uten regenerering.

I et automatisert telenett må sentralene utveksle informasjon for å kunne koble opp og ned forbindelser. Denne informasjonsutvekslingen skjer i et såkalt signaleringssystem. Slike systemer er standardisert av den internasjonale teleunionen, ITU. De signaleringssystemer man benyttet tidligere hadde svært begrensede informasjonsoverføringsmuligheter. I et moderne telenett som skal tilby avanserte teletjenester, er det behov for utveksling av store datamengder både innbyrdes mellom sentralene og mot forskjellige databaser. Man bruker nå signaleringssystem nr. 7, som i virkeligheten utgjør et eget datakommunikasjonsnett inne i telenettet.

Hittil har vanlig telefon vært den mest omfattende teletjenesten, men nå er veksten sterkere både for mobile teletjenester og datakommunikasjonstjenester. Dessuten arbeider man for å få forskjellige nett og tjenester samlet på et integrert nett. Foreløpig sees dette tydeligst i forbindelse med ISDN- og Internett-kommunikasjon. Tjenester som baserer seg på multimediakommunikasjon, dvs. utveksling av både lyd, bilder og data er tatt i bruk og vil få større betydning i fremtiden. Slike tjenester får høyere kvalitet dersom det benyttes større overføringshastigheter enn det dagens telenett kan tilby. Man arbeider bl.a. med å utvikle telenettet til et bredbånds tjenesteintegrert nett.

1855 1. januar 1855 blir den første telegrafforbindelsen åpnet. Den norske Statstelegraf starter sin virksomhet
1880 Telefonen tas i bruk – bare fire år etter at den var oppfunnet av amerikaneren Alexander Graham Bell
1896 Staten åpner sine første telefonstasjoner. Langlinjenettet blir utbygd. Den første rikstelefonkatalogen blir utgitt
1906 En trådløs telegrafforbindelse blir åpnet mellom Røst og Sørvågen, den første av sitt slag i verden
1919 Telegrafverket anskaffer de første apparatsettene for trådløs telefoni
1920 Den første automatiske telefonsentralen blir satt i drift i Skien
1925 En stasjon for regelmessige kringkastingssendinger settes i drift. Telegrafverket bygger ut sendernettet
1946 Telekstjenesten blir innført
1950 Radiolinje blir tatt i bruk for overføring av telefontrafikk
1951 Utbyggingen av fjernvalg begynner
1954 Det første offisielle fjernsynsprogrammet blir sendt. Telegrafverket begynner å bygge ut sendernettet
1966 Mobiltelefontjenesten OLT, offentlig landmobil tjeneste, blir innført
1967 Innenlands telegraf- og teleksekspedisjon blir automatisert
1969 Datel-tjenesten, dvs. overføring av data over telenettet, blir innført. Telegrafverket skifter navn til Televerket og Telegrafstyret til Teledirektoratet
1972 Et eksperimentelt pakkesvitsjet datanett med 3 noder på minidatamaskinen SM-4 fra Kongsberg Våpenfabrikk ble satt i prøvedrift. Deltakere i konstruksjonen sammen med Televerket var Kongsberg Våpenfabrikk, Computas og Statens Rasjonaliseringsdirektorat.
1975 Den første datamaskinstyrte telefonsentralen blir satt i drift
1976 Det nasjonale satellittsystemet, NORSAT, blir satt i drift; knytter petroleumsindustrien i Nordsjøen til
telenettet på fastlandet
1977 Forsøk med overføring av telefonsamtaler gjennom optisk fiber starter
1979 Satellittforbindelsen med Svalbard åpnes
1980 Et nytt offentlig datanett settes i drift; knyttes til lignende nett i Danmark, Finland og Sverige
1981 Det nordiske mobiltelefonnettet, NMT, åpnes
1982 Jordstasjonen på Eik i Rogaland, verdens første helautomatiske kystjordstasjon, blir offisielt åpnet. Stasjonen formidler teletrafikk til skip via INMARSAT
1983 Den nye Datapak-tjenesten supplerer Datel og Datex
1984 Teletex-tjenesten og personsøkertjenesten blir innført. Svalbard får inn NRK via satellitt
1985 Den automatiske mobiltelefonen NMT-450 dekker hele Norge. Telenettet fullautomatiseres
1986 De første digitale telefonsentralene tas i bruk. Det nye mobiltelefonsystemet NMT-900 tas i bruk. Optiske fiberkabler tas i regulær bruk
1993 GSM mobiltelefonsystemet tas i bruk. NetCom etableres i konkurranse med Telenor Mobil
1994 ISDN tilbys som ordinær tjeneste for bedriftskunder
1996 ISDN tilbys som ordinær tjeneste for privatmarkedet
1997 Telenettet er heldigitalisert
1998 Fri konkurranse om basisteletjenestene
2004 Fiberkabel til Svalbard åpnes 31. januar
2004 Mobiltelefonnettet UMTS tas i bruk i Norge
2005 NMT-450 avvikles i Norge