TV, også kalt fjernsyn, var elektronisk overføring av levende bilder og tilhørende lyd. Nå blir TV-innhold distribuert digitalt. TV er et massekommunikasjonsmiddel og er basert på en rekke kunstarter og på journalistiske, håndverksmessige og artistiske ferdigheter.
Fjernsynet vokste i andre halvdel av 1900-tallet frem til å bli et av de aller viktigste massemedier. Det har endret menneskers tidsbruk og lesevaner og har satt sitt preg på andre kultur- og ytringsformer. Fjernsynet har lenge vært definert av egenskaper som direkte overføring og sendeskjemaenes flyt. Tekstbaserte medier, som bøker og aviser, har møtt økt konkurranse om menneskenes tid; mange aviser har fulgt etter i visualisering og vektlegging av underholdningsstoff. Selv har fjernsynsmediet de siste årene møtt en stadig sterkere konkurranse fra internett. Tilbydere av nettbasert video og film som Netflix og Youtube tar stadig større markedsandeler fra tradisjonell lineær-TV. Norsk mediebarometer viser at andelen TV-seere i befolkningen i 2023 var falt til 47 %, mot 82 % i 2010.
De viktigste norske fjernsynskanalene er NRKs kanaler NRK1, NRK2 og NRK3/NRK Super. Utenfor NRK har spesielt TV 2, TV2 Zebra, TV Norge, FEM, TV 3 og Viasat 4 mange seere. NRK og NRK Super, TV2 Play, MAX (TVN) og Viaplay (TV3) er kanalenes egne strømmetjenester/nett-TV plattformer.
Utbyggingen av norsk fjernsyn startet i 1958, og i 1960 startet NRK med regulære fjernsynssendinger. Prøvesendinger med fargefjernsyn startet i 1972.
Fjernsyn sendes fra 2009 ikke lenger over analogt bakkenett. De viktigste distribusjonsformene er digitalt bakkenett, kabelfjernsyn og satellittfjernsyn.
Teknologisk utvikling
Etter andre verdenskrig skjøt utbyggingen av fjernsyn fart, særlig i USA, og etter hvert også i Europa og andre verdensdeler. I 1949 innledet en del europeiske land etter initiativ fra Nederland og Sveits, et samarbeid for valg av felles standard for fjernsyn. Disse kom etter hvert overens om stort sett å bygge på USAs standard, men med 625 linjer og 25 bilder per sekund. Denne standarden ble anbefalt av Den internasjonale teleunions (ITU) komité for radiokommunikasjon (CCIR), og systemet kalles CCIR 625-linjer System I. Standarden har fått stor utbredelse. For jordbunden distribusjon er den i bruk i de fleste land utenom Nord-Amerika, en del av Sør-Amerika og Det fjerne østen, som benytter 525-linjerstandard.
I 1954 ble det etablert et radiolinjesystem for programutveksling mellom Storbritannia, Frankrike, Belgia, Nederland, Vest-Tyskland, Danmark, Sveits og Italia. Dette året ble en rekke fellessendinger gjennomført med et provisorisk teknisk koordinasjonssenter i Lille i Frankrike. Både programmene og den tekniske koordinasjonen hadde et noe tilfeldig preg, og samarbeidet ble derfor lagt under Den europeiske kringkastingsunion (European Broadcasting Union, EBU). Starten av Eurovisjon som fast organisasjon dateres til 6. juni 1954, og siden har systemet utviklet seg til å omfatte hele Vest-Europa.
Av de nordiske landene var det Danmark som først startet med prøvesendinger (1951) og regulære sendinger fra 1954. Sverige startet regulære sendinger i 1956, Finland i 1957, mens Norge startet regulære sendinger i 1960.
Parallelt med utviklingen av svart-hvittfjernsyn pågikk eksperimenter med fargefjernsyn. Den første demonstrasjon av fargefjernsyn ble utført i England av Blaird i 1928, bare fem år etter at han hadde demonstrert sitt monokrome fjernsyn. Han benyttet en nipkowskive med tre sett hull, ett sett for hver primærfarge. Selv om et slikt system utvilsomt virket, var det altfor mange problemer med et mekanisk system til at det noen gang fikk særlig utbredelse. I 1953 lanserte NTSC et helelektronisk system for fargefjernsyn, og dette skulle danne basis for alle dagens fargefjernsynssystemer.
Fargefjernsynssendinger med NTSC-systemet startet i USA i 1954. Først atskillige år senere ble det regulære fargesendinger i europeiske land. Siktemålet for de europeiske land var å bli enige om en felles standard, men i 1965 ble det klart at landene ikke klarte det. Frankrike og Sovjetunionen tok bestemt stilling for SECAM, mens storparten av Europa for øvrig holdt på PAL. Landene i Sentral-Europa startet med fargefjernsyn i 1967–68. I Norge ble en gradvis overgang til fargefjernsyn påbegynt i 1972.
De analoge fjernsynssignalene ble erstattet med digitale i 2009. Et system for dette DVB-T er utviklet av DVB-organisasjonen, og Stortinget vedtok 26. februar 2004 å erstatte det analoge jordnettet med et digitalt nett. Det er flere grunner til denne overgangen, økning av antallet kanaler for jordbundet distribusjon, bedre signalkvalitet, bedre utnyttelse av frekvensbåndene og mulighetene for utvidelse av tjenestene gjennom konvergens med de digitale telesystemene. (Se DVB).
Store jordstasjoner var nødvendig for å sende opp og ta ned signalene. Den første jordstasjon i Norden for satellittkommunikasjon ble bygd på Tanum i Sverige i 1971. Norge var tidlig ute med å ta i bruk satellitteknikken, og i 1984 ble fjernsyn overført til Svalbard via en av Eutelsat-satellittene. Senere kom direktesendende kringkastingssatellitter som er basert på individuell mottagning i det enkelte hjem.
Satellittsystemene var årsaken til at et nytt fjernsynssystem, MAC (Multiplexed Analogue Components), ble utviklet. Billedsignalet ble da sendt analogt, mens lydkanal(er) og annen informasjon ble sendt digitalt. MAC-systemet åpnet også for forbedret kryptering, som var viktig for betalingsfjernsyn og av hensyn til opphavsrettigheter for enkelte fjernsynsprogram. MAC-systemet benytter større båndbredde og muliggjør derfor en betydelig bedre billedkvalitet enn PAL, samt at lyden kan overføres som stereo. Av ulike grunner har MAC allikevel ikke fått noen utstrakt bruk. For kringkasting via satellitt er nå både PAL og MAC i stor grad byttet ut med et digitalt fjernsynssystem, DVB (Digital Video Broadcasting). Telenor gikk over til digital satellittoverføring den 15. oktober 2002.
TVs kulturelle betydning
Som medium har TV vært definert av muligheten for direkte overføring, og programflatens flyt. Opplevelsen av TV har dermed blitt kjennetegnet som et umiddelbart og flyktig medium hvor segmenter konstant flyter inn i hverandre og forsvinner ut i eteren. TV er også kjennetegnet av å bringe verden inn i folks hjem. Om mindre sentralt enn før er direkte overføringer fremdeles definerende for fjernsynet, og er mediet folk samles rundt ved store begivenheter som sportsarrangementer (1,5 milliarder mennesker så for eksempel VM finalen i 2022) og hendelser som terroren 22. juli 2011 eller stormingen av kongressen i 2021.
Europa og USA organiserte TV institusjonene sine svært ulikt. Mens det i USA var tre store nettverk (ABC, NBC og CBS) som hadde lisens til å drive kommersielle TV-sendinger, valgte de fleste Europeiske land å opprette statlige kringkastere mange av disse som NRK i Norge hadde monopol på TV-sendinger. Dette har ført til at amerikansk TV-innhold var sterkt kommersielt drevet av seertall mens europeiske statlige kringkastere ofte ønsket å drive med folkeopplysning.
I land som Norge hvor statlige kringkastere fremdeles har stor oppslutning kan TV-innhold fremdeles virke samlende og skape felleskap og felles opplevelser. Dette var spesielt tydelig under pandemien hvor seere flokket seg NRKs underholdningsprogrammer som Maskorama (NRK, 2020-).
TV-innhold
På TV sendes det TV-program innen en rekke sjangere og formater. De viktigste TV-sjangrene er:
- Nyheter og aktualitetsprogram
- Sport
- TV-fiksjon
- Reality-TV
- Magasin og livsstilsprogram
- Underholdningsprogram
- Talkshow
- Dokumentar
Nyheter og sport blir fremdeles for det meste sett via direktesendinger men ofte overført via strømmetjenester. De andre sjangrene lever gode liv på strømmetjenestene. Strukturen og de formale kjennetegnene på TV-programmene og TV-sjangrene har imidlertid holdt seg ganske uforandret i migrasjonen til digital-TV og strømmetjenestene. TV-programmene er fremdeles episodiske fordelt over sesonger. De holder seg også til programskjemaets begrensninger med episoder som forholder seg til standardlengdene på henholdsvis 20-30 min eller 42-60 minutter. Slik kan det se ut til at TV er definert av programmenes form og innhold mer enn distribusjonsform.
TV-fiksjon
Forståelsen av TV som medium har vært kjønnet på grunn av mediets plassering i hjemmet og en rekke programformater som henvender seg til et kvinnelig publikum. Innholdet har gjerne vært sett på som mindreverdig og tilnavn som idiotboksen har vært en gjenganger. TV-fiksjonen har vært sett som en en mindreverdig fiksjonsform sammenlignet med filmen som er anerkjent som et kunstnerisk medium. Estetisk var TV-fiksjonen definert av skjermens størrelse og oppløsning som førte til et fokus på dialog, relasjoner og reaksjoner heller en filmens mulighet for storslått handling og estetisk kompleks bildekomposisjon. TV-fiksjonens urformer er situasjonskomedien og såpeoperaen.
På 90-tallet og utover 2000-tallet vokste imidlertid TV-seriens anseelse med en rekke amerikanske serier som Twin Peaks (ABC, 1990-1991), The Sopranos (HBO, 1999-2007) og The Wire (HBO, 2002-2008). Dette kom av en økt nisjeorientering av publikum og en søken etter høyt utdannede og kjøpesterke seere, utviklingen av større TV-skjermer og mulighet for opptak, samt utbredelsen av abonnementbaserte kabelselskaper som HBO. Denne perioden i amerikansk TV-historie blir gjerne omtalt som den tredje gullalderen.
Også i Norge har det i perioden blitt produsert kunstnerisk interessante serier som Koselig med peis (NRK, 2011), Kampen for Tilværelsen (NRK, 2014-2015), Skam (NRK, 2015-2017) og Makta (NRK, 2023-2024).
Distribusjonsformer
Analog overføring
Prosessen å overføre levende bilder for analogfjernsyn kan deles opp i tre faser:
- Punktvis å omsette lyssignalene fra bildet til elektriske signaler og samtidig tilsette informasjon om punktets posisjon i bildet.
- Distribuere signalene til fjernsynssendere, der de blir preget inn på radiobølger og sendt ut i eteren.
- Fange opp radiobølgene på en antenne og nytte informasjonsinnholdet i radiobølgen til å bringe frem et levende bilde på en bildeskjerm.
Digital overføring
Overføringsveiene for de digitale signalene til mottakerne er stort sett de samme som for de tidligere analoge fjernsynssignalene, men etter overgang til digitale signaler er det er plass til flere programmer over de eksisterende systemene, og det er mulig å tilby nye tjenester, som HDTV, forbedret tekst-TV og elektronisk programguide. Det signalformatet som benyttes i Europa og visse andre deler av verden er gitt av DVB-standarden.
Satelittoverføring
TV-sendinger fra satellitt kan mottas direkte ved hjelp av parabolmottakere. Fra 15. oktober 2002 kom all signaloverføring over Telenors TV-satellitt i digital form.
Signalet fra satellitter kan også mottas av kabelhoder for videreformidling til seerne i kabelnettet.
I en overgangsperiode var det nødvendig å benytte en dekoder mellom antenne og TV-mottakere for analoge signaler.
Noen sentrale hendelser fra fjernsynets historie
| År | Sentrale hendelser |
|---|---|
| 1878 | Sir W. Crookes konstruerte det første katodestrålerør, forløperen til billedrøret |
| 1884 | P. Nipkow bygde en mekanisk innretning for linjeavsøking, Nipkows skive |
| 1897 | K. Braun presenterte en videreutviklet versjon av katodestrålerøret, noe som muliggjorde elektronisk fjernsyn |
| 1906 | B. Rosing demonstrerte et system for overføring av fjernsynsbilder basert på bruk av katodestrålerøret |
| 1923 | V. K. Zworykin oppfant det første elektroniske kamerarør, ikonoskopet |
| 1923 | J. L. Blaird demonstrerte kringkasting av fjernsynsbilder, hvor Nipkovs skive ble benyttet |
| 1928 | Blaird demonstrerte fargefjernsyn med bruk av en Nipkovs skive med tre sett hull, ett sett for hver primærfarge |
| 1936 | BBC starter regulære fjernsynssendinger med et helelektronisk system |
| 1953 | NTSC-systemet for fargefjernsyn vedtas som standard i USA |
| 1960 | Regulære fjernsynssendinger begynner i Norge |
| 1962 | Fjernsynssignaler overføres over Atlanterhavet via Telstar-satellitten |
| 1972 | NRK innfører fargefjernsyn |
| 1984 | NRK starter fjernsynsoverføring til installasjoner i Nordsjøen og til Svalbard over satellitt med bruk av MAC-systemet |
| 1989 | Kringkasting av høyoppløsnings fjernsynsbilder (HDTV) introduseres i Japan |
| 1990 | BBC introduserer et digitalt stereolydsystem (NICAM). Systemet tas også i bruk i de nordiske land |
| 1995 | Eksperimentering med digitale fjernsynssystemer pågår. Forventes å bli tatt i regulær bruk rundt årtusenskiftet |
| 2002 | Telenors fjernsynssatellitter gikk over til ren digital fjernsynssending 15. okt. |
| 2004 | Stortinget sier ja til utbygging av et digitalt bakkenett 16. feb. Analoge fjernsynssendinger opphører i løpet av 2006-2009. |
Utvikling i antall fjernsynslisenser i Norge
| År | Antall lisenser |
|---|---|
| 1957 | 117 |
| 1960 | 48 572 |
| 1965 | 489 579 |
| 1970 | 853 563 |
| 1975 | 1 051 125 |
| 1980 | 1 204 770 |
| 1985 | 1 368 631 |
| 1990 | 1 496 409 |
| 1995 | 1 582 176 |
| 2003 | 1 750 000 |