Versj. 21
Denne versjonen ble publisert av Odd Egil Hoprekstad 18. oktober 2024. Artikkelen endret 260 tegn fra forrige versjon.

Jacob Stolt-Nielsen var en norsk skipsreder fra Haugesund som fra 1959 bygde opp det som skulle bli verdens største rederi for kjemikalietransport. Han etablerte også et av verdens største selskaper for undervannsoperasjoner offshore og et av verdens største foretak innen lakseoppdrett.

Stolt-Nielsens bestefar Botholf Stolt-Nielsen ble i jobbetiden under og rett etter første verdenskrig en av landets største redere. Risikoviljen ble imidlertid for stor til å kunne motstå tilbakeslaget i 1920–1921, og i midten av 1920-årene ble han tvunget av bankene til å forlate sine selskaper. Rederiet ble stående igjen med kun ett skip, og det var derfor ikke mye å hente i arv for etterkommerne.

Jacob Stolt-Nielsen jr. forlot tidlig Haugesund. Etter examen artium i 1949, handelsgymnas og militærtjeneste dro han i 1951 til London, hvor han arbeidet hos ulike skipsmeglerfirmaer. I 1954 gikk turen til New York, hvor han ønsket å komme inn i arbeidet med å megle laster innen den nye og voksende solventfarten, det vil si frakt av ulike vegetabilske oljer, petroleumsprodukter og kjemikalier. Han ble ansatt hos kjemikaliemegleren Russel Chianelli, og sammen med Chianelli og andre samarbeidspartnere fikk han leid inn og bygd om et par gamle oljetankskip med nye laste- og rørsystemer slik at skipene kunne ta flere ulike solventlaster (såkalte parceltankskip). Innledningsvis var foretaket en suksess, men endte med tvangsauksjon.

I 1959 kjøpte Stolt-Nielsen sitt første skip og opprettet selskapet Parcel Tankers. Valget falt på et ti år gammelt oljetankskip på rundt 13 500 tonn, som ble bygd om til parceltanker ved Haugesund Mekaniske Verksted.

Kjøpet innvarslet det som kom til å bli selskapets «modus operandi». I løpet av de neste 13 årene kjøpte Stolt-Nielsen ti brukte oljetankskip i størrelsen 12 000–25 000 tonn, hvor nesten samtlige måtte bygges om til parceltankskip. I tillegg leide han inn flere skip. Dette var en innovativ strategi. Hans bruk av kommandittselskaper for å finansiere skipskjøpene, mer enn ti år før dette ble vanlig i shipping, bidrar også til bildet av en oppfinnsom forretningsmann.

Tross hard konkurranse fra linjerederiene, som tidligere hadde hatt hånd om transporten av solventlaster, gikk driften jevnt fremover til midten av 1970-årene. Etter hvert som rederiets økonomiske styrke økte, ble det satset på nybygde spesialskip. I 1973 og 1974 bestilte rederiet mange nye og dyre skip. Skipsfartskrisen slo inn på samme tid, og rederiet kom raskt i store problemer. Det ble reddet av en samarbeidsavtale (1977–1987) med British Petroleum (BP).

Tross tunge år fortsatte ekspansjonen takket være BP med innkjøp av flere skip, terminaler og et tankcontainerselskap, alt som et ledd i Stolt-Nielsens ønske om å utvikle et stort selskap og dør-til-dør-løsninger for kundene. Da BP trakk seg ut, var det nødvendig å ta selskapet på børs, og i 1988 flyttet rederiet sitt hovedkontor til USA og ble notert på Nasdaq-børsen i New York. Selskapet har i lange perioder vært verdens største kjemikalierederi og har i hovedsak hatt stor suksess.

Parcel-/kjemikalietankvirksomheten var hele tiden Stolt-Nielsens hovedbeskjeftigelse, men han satset også innen andre maritime næringer. I 1971 var han sentral i oppstartingen av Det Norske Oljeselskap, det mislykkede forsøket på å bygge opp et privateid oljeselskap som kunne konkurrere om oppdrag i Nordsjøen. I hjembyen Haugesund opprettet han i 1973 et offshorerederi, Stolt-Nielsen Seaway (nå Acergy), som særlig har satset på undervannsoperasjoner.

Stolt-Nielsen var også tidlig ute med å satse på oppdrettslaks gjennom selskapet Sea Farm (nå Stolt Sea Farm) i begynnelsen av 1970-årene. Også oppdrettsselskapet har flere ganger hatt behov for hjelp fra moderselskapet, men er i dag verdens nest største i sitt marked.

I 2000 overlot Stolt-Nielsen konsernsjefsstillingen til sin yngste sønn, Niels Gregers Stolt-Nielsen, men fortsatte som styreformann i flere år. Selskapene i konsernet var ved sjefsskiftet verdsatt til rundt elleve milliarder norske kroner.

  • Hammerborg, Morten: Norsk biografisk leksikon 2
  • Ilner, Kristian (2009): Jacob Stolt-Nielsen: En gründer, Vigmostad Bjørke
  • Jørgensen, K.: «Yngstesønnen tar roret», i Dagens Næringsliv 15. november 2000
  • Hammerborg, Morten (2003): Skipsfartsbyen – Haugesunds skipsfartshistorie 1850–2000, Eide forlag, Bergen
  • Vormedal, Tor Inge: upublisert manuskript om Jacob Stolt-Nielsen jr.